Når paven innleder sitt besøk i Mexico fredag 22. januar, kommer han til det største bispedømmet i verden. Den katolske kirke i Mexico er den største lokalkirken i de spanskspråklige land i Latinamerika, og Mexico er også den neststørste katolske nasjon i verden. Omkring 90 av de knappe 95 millioner mennesker som bor der tilhører Den katolske kirke. De er fordelt på 83 bispedømmer og prelaturer. Erkebispedømmet Ciudad de Mexico (Mexico City) er ubestridt nummer 1. Der lever 19,3 millioner katolikker - mer enn i noe annet bispedømme i verden. 1.660 prester og 4.400 ordenssøstre arbeider i sjelesorgen i dette "mega"-bispedømmet, som siden 1995 har stått under ledelse av erkebiskop Norberto Rivera Carrera. For et år siden ble den i dag 56 år gamle Rivera utnevnt til kardinal av pave Johannes Paul II.
Som i alle latinamerikanske metropoler kjemper Den katolske kirke i Mexicos hovedstad på flere fronter. Det karitative og sosiale arbeid retter seg først og fremst mot dem som står som tapere etter de økonomiske omveltninger som har funnet sted i de fem årene som har gått etter at Mexico gikk inn i det nordamerikanske frihandelssamarbeidet NAFTA. Kardinal Rivera har ved flere offisielle anledninger ytret seg om den sosiale miseren, om korrupsjon og om den dramatiske utvandringen til Nord-Amerika. Dertil må Kirken forholde seg til på den ene side sekter av protestantisk-fundamentalistisk karakter, på den andre side avtagende religiøsitet. I dag ligger antallet katolikker i hovedstaden på "kun" 88%.
Det viktigste åndelige sentrum i erkebispedømmet er Mariahelligdommen Jomfruen av Guadeloupe. Årlig valfarter opp til 10 millioner mennesker fra hele Mexico dit, men også fra alle andre deler av Amerika søker mennesker seg til denne fremstillingen av Maria som regnes for å være undergjørende.
Det er fjerde gang pave Johannes Paul II besøker Mexico. Hans første besøk for 20 år siden var i alle henseender premieren. Det var hans første utenlandstur som pave. I år som for 20 år siden etterfølges turen til Mexico av en tur til pavens hjemland Polen. Mange av hans uttalelser med sosialpolitisk aksent fra den gang vil fortsatt være aktuelle. "Undertrykte landarbeidere... har rett til å bli vernet mot utbytting", til fordeling av jordeiendommer sa han: "Når det felles beste krever det, må man heller ikke vike tilbake for å gi avkall på eiendom", og med adresse til store godseiere sa han: "Det er ikke menneskelig og heller ikke kristent å opprettholde visse situasjoner som er klart urettferdige."
Den store sosiale urettferdigheten har Mexico like lite som Latinamerika forøvrig overvunnet. Fremfor alt de sydlige deler av landet har fått liten del i den voksende økonomien i nordlige og sentrale deler. Og den beskjedne velstand som befolkningen i industriregionene har tilgang på er dyrt kjøpt gjennom ekstreme arbeidsbetingelser i fabrikker og i en voldsom utvandring av hjelpearbeidere til USA.
Landet har gjennomgått store forandringer siden paven var der første gang. Befolkningen har økt med bortimot en tredjedel. Barnefødsler avtar imidlertid gradvis, og befolkningstilveksten ligger nå på 1,8 %, noe nær de nordlige industrilands. Den gjennomsnittlige levealder er på 72 år.
Regjeringspartiet som var noe nær allmektig i 1979, PRI, og som gjennom mer enn 70 år satt ved makten i et system preget av korrupsjon og utbytting, har gradvis måttet gi fra seg maktmonopolet. Million-metropolen Ciudad ledes nå av venstre-partiet PRD, i andre provinser er det høyre-nasjonale parti PAN ved makten.
Det var først etter pavens besøk for 20 år siden at Kirken igjen ble legalisert i en sekulær stat. Deretter kunne biskoper i all offentlighet påtale korrupsjon og maktmisbruk, og derved bidra som moralsk instans i den tiltagende demokratiseringsprosessen. Foran det kommende presidentvalget kunne det være en fristelse for de store partiene å forsøke å profitere på pavens besøk, men som vanlig vil paven ventelig også her holde seg unna den politiske dagsorden. Reisen vil allikvel neppe være "upolitisk". Det knytter seg stor spenning til hvordan paven vil ytre seg om situasjonen i Chiapas-provinsen hvor det i årevis har vært borgerkrig om indianernes rettigheter. Også hva forholdene ved grensen til USA angår, hvor det bare i 1998 omkom 300 mexikanere som forsøkte å ta seg inn illegalt i USA, vil paven kunne komme til uttale seg. Andre emner som kan ventes å bli berørt er byenes raske utvikling i retning av konsumsamfunn, og hvor verdier som Kirken holder høyt, som f.eks. familien undergår raske forandringer.
Politisk vil ventelig også det "private" møtet mellom paven og USAs president være. Der er stadig vekk motsetninger mellom USA-regjeringens politikk og Den hellige stol. Paven fordømte f.eks. entydig de nord-amerikanske angrepene på Irak, og Den hellige stol har også en kritisk holdning til USAs boikott av Kuba og Libya. Videre står Washington og Vatikanet langt fra hverandre ved internasjonale konferanser hvor abortlovgivning kommer opp. Her står Clinton uttrykkelig for et liberalt standpunkt, mens Den hellige stol i alle sammenhenger understreker retten til liv. Det gjelder også spørsmålet om dødsstraff som paven uttrykkelig avviser.
Til tross for tydelige motsetninger er et møte med paven av stor betydning for president Clinton. USA 58 millioner katolikker utgjør en stor og innflytelsesrik samfunnsgruppe. Endelig vil også hans noe frynsete moralske image muligens kunne bedres ved at han fremstår sammen med moralsk "instans" som paven.
Kathpress