Vatikanet (KAP/VIS/CWN) - Den 21. desember i fjor erklærte Vatikanets pressetalsmann Joaquin Navarro-Valls at Pius av Pietrelcina, kjent av en hel verden som Padre Pio, skal saligkåres den 2. mai 1999.
Den 18. desember 1997 skrev paven under et dekret som blant annet anerkjente at han hadde «heroiske dyder». Anerkjennelsen av «heroiske dyder» betyr ganske enkelt at Kirken konstaterer at all tilgjengelig dokumentasjon viser at den aktuelle personen har levd som en helgen Det er det første formelle skrittet på vei mot kirkelig anerkjennelse av at han eller hun har vært en helgen. Før en saligkåring kreves det et mirakel gjennom helgenens forbønn. Den 21. desember 1998 godkjente Helligkåringskongregasjonen formelt et mirakel som ble tilskrevet Padre Pios forbønn. Det dreide seg om en helbredelse som ikke kunne forklares på en medisinsk måte.
Padre Pio ble født i 1887 og døde den 23. september 1968. Han var kapusinermunk (OFMCap) fra Pietrelcina i Sør-Italia. Fra 1918 og til sin død var han stigmatisert, noe som betyr at han bar korsfestelsens sår på hender, føtter og i siden. Mange leger undersøkte hans blødende sår uten å kunne forklare dem, like lite som de kunne forklare hvordan sårene forsvant umiddelbart etter hans død.
Padre Pio ble av mange ansett som helgen allerede mens han levde. Omkring 600.000 mennesker skal ha skriftet for ham. I dag besøker mer enn en million mennesker hvert år hans grav i San Giovanni Rotondo, der han grunnla et stort sykehus. Den nåværende paven møtte Padre Pio i 1947, kort tid etter at han ble viet til prest den 1. november 1946. Den gangen skal munken ha forutsagt pavevalget og ha meddelt unge Wojtyla at han "så ham kledt i en hvit drakt med blodstenk", noe man nå anser for å være en forutsigelse av attentatet på Petersplassen i 1981. Padre Pio menes også å ha forutsagt at pavens embetsperiode skulle vare i 17 år - men det er en grense som ble overskredet den 16. oktober 1995.
Padre Pio har stått på «venteliste» til saligkåring i over tjue år. Selv om Vatikanet i de to siste årtier menes å ha blitt oversvømt av rapporter om uforklarlige mirakler som settes i forbindelse med Padre Pio, var det angivelig pave Johannes XXIIIs tilbakeholdenhet som har gjort at prosessen har vart så lenge. I 1983 ble saken åpnet på bispedømmenivå, og i 1990 ble den avsluttet. Dokumentasjonen om hans liv og virke fyller 104 bind med 30.000 sider. I 1994 ble det på svensk gitt ut en biografi med tittelen «Padre Pio av Pietrelcina» (bokförlaget Artos). Ved å ta en liten runde på Internett, kan man raskt konstatere at Padre Pios «fanklubb» er stor.
Datoen for saligkåringen offentliggjøres så tidlig fordi det er ventet en enorm tilstrømning av mennesker til seremonien på Petersplassen.
Hvert år valfarter flere millioner pilegrimer, hovedsakelig italienere, til hans grav og til de stedene han virket. Spesielt på paterens dødsdag den 23. september er det umulig for den gamle basilikaen i San Giovanni Rotondo å ta unna pilegrimsmengden på opp til 60.000 mennesker. Derfor bygges nå verdens nest største kirke etter St. Peterskirken i den sør-italienske byen San Giovanni Rotondo i Apulia. Den gigantiske valfartskirken bygges nær graven til Padre Pio etter tegninger av den italienske stjernearkitekten Renzo Piano. Kirken skal romme 7.200 mennesker, mens det på plassen foran blir plass til ytterligere 30.000. Kirken skal være ferdig i slutten av 1999, i god tid før det hellige år 2000.
Her er noen pekere: