(KAP) Vatikanstaten feirer 70-års jubileum på torsdag. Den 11. februar 1929 gjorde Benito Mussolini og kardinalstatssekretær Pietro Gasparri med sine underskrifter under tre avtaler slutt på det omstridte "romerske spørsmål". Gjennom disse avtalene ble Vatikanstaten grunnlagt og Den hellige stols suverenitet anerkjent. Samtidig fikk forholdet til Italia et solid rettsgrunnlag gjennom et konkordat. Dessuten ble man enige om en skadeserstatning til Vatikanet for tapet av Kirkestaten på 1, 75 milliarder lire etter den tids pengeverdi.
Pavene hadde trukket seg tilbake som "fanger i Vatikanet" etter at Kirkestaten var inntatt av troppene til den nye italienske staten. "Laterantraktaten" har siden 1929 sikret paven den nødvendige frihet og uavhengighet i ledelsen av den verdensomspennende katolske kirke. Den bare 44 hektar store Vatikanstaten som ligger rundt Peterskirken (men som også omfatter flere enklaver i Roma og den pavelige sommerresidensen i Castel Gandolfo), kan ha eget postvesen, egen jernbanestasjon og egne mynter. Den har egen radiosender (Vatikanradioen), en avis (L'osservatore Romano) og en egen sikkerhetsstyrke (sveitsergarden). Italia er forpliktet blant annet til å stille vann og strøm til rådighet for Vatikanet.
Hvor livsviktig uavhengigheten er, kom tydelig frem under den annen verdenskrig: Tyske og allierte okkupasjonsmakter respekterte i stor grad Vatikanstatens nøytralitet. Den politiske utviklingen i det sekulariserte etterkrigs-Italia og utviklingen i Kirken etter Det annet Vatikankonsil nødvendiggjorde den 18. februar 1984 en revisjon i konkordatsdelen av Laterantraktatene. I det nye konkordatet bekreftet begge parter gjensidig sin suverenitet og uavhengighet. Den katolske kirke er imidlertid ikke lenger statsreligion i Italia og skattefrihet for katolske institusjoner gjelder nå bare når det dreier seg om undervisnings- og kulturformål.