Roma (KAP/CWN/AFP/EFE/AP) - Vatikanet har bekreftet at de har intervenert overfor den britiske regjering angående Pinochet. Det diplomatiske fremstøtet hadde vært fortrolig, og kan bli offentliggjort når som helst, men i henhold til internasjonal sedvane må den britiske regjeringen gå med på det, meddelte Vatikanets talsmann Joaquin Navarro-Valls på fredag. På spørsmål om når brevet kunne offentliggjøres, svarte han at det kunne skje først når saken var løst.
Den hellige Stol var bedt om å intervenere av den sittende chilenske regjeringen, som består av kristeligdemokrater og sosialister. Den chilenske regjeringen har på det internasjonale område gjort krav på territorial suverenitet, også i rettsvesenet. Navarro-Valls nevnte ikke flere detaljer, men han påpekte at Vatikanet alltid støtter nasjonal forsoning. Chiles regjering setter pris på Vatikanets engasjement i spørsmålet. "All støtte eller anerkjennelse til Chiles regjering er velkommen", sa talsmannen Claudio Huepe.
Informasjonen om en intervensjon fra Vatikanet ble kjent i parlamentet i London på torsdag. Som svar på et parlamentarisk spørsmål i overhuset fra tidligere justisminister Norman Lamont erklærte Utenriksdepartementets talsmann, baronesse Symons de Vernham Dean, at man hadde "mottatt en intervensjon fra Vatikanet om arrestasjonen av senator Pinochet". I følge avisene ba Vatikanet i henvendelsen om at Pinochet måtte settes fri og gis mulighet til å vende tilbake til hjemlandet. Dette måtte skje på grunn av humanitære grunner og for å fremme forsoning innefor det chilenske samfunnet. Dessuten nyter Pinochet som tidligere statsoverhode diplomatisk immunitet. Et lignende skriv hadde Vatikanet også rettet til den spanske regjeringen, som forlanger utlevering av den 83-årige Pinochet, heter det i britiske medier.
Fra kretser i Innenriksdepartementet i London heter det at Vatikanet fikk "et offisielt svar" fra London. Der heter det at den britiske regjeringen hadde tatt Vatikanets synspunkter til etterretning, men at Pinochet-saken er en juridisk sak som må løses i rettsvesenet.
Pinochet ble arrestert i midten av oktober på en spansk arrestordre, da han ble behandlet på et sykehus i London. I øyeblikket behandler sju dommere, lorder i Overhuset, spørsmålet om Pinochet nyter diplomatisk immunitet eller kan utleveres til Spania. Domsutvalget i Overhuset avgjorde først at Pinochet kunne utleveres, men denne kjennelsen ble satt til side fordi en av lordene hadde forbindelser med Amnesty International. Hvis den første kjennelsen opprettholdes, blir det en lang juridisk drakamp om en eventuell utlevering til Spania. General Pinochet sitter i dag i husarrest i et luksushus i rikmannsstrøket Wentworth i Surrey. Hans advokater hevder at britisk lov sier at han har rett til immunitet for alt han har gjort som statssjef.
Diktator i 17 år
Pinochet tok makten i 1973 gjennom et statskupp mot den demokratisk valgte marxisten Salvador Allende, som ble drept i kuppet. En offisiell chilensk rapport oppgir at 3.197 personer ble drept eller forsvant gjennom Chiles hemmelige politi under Pinochets regime. Etter at han ble tvunget til å gå av som president etter en folkeavstemming i 1990, sørget Pinochet for at grunnloven ble utformet slik at han selv ble utnevnt til senator på livstid.
Ikke fra paven selv - men fra Sodano?
En talsmann for det britiske Utenriksdepartementet meddelte fredag offisielt at en "høyere tjenestemann" i Vatikanet hadde sendt skrivet, "men ikke paven selv". Intervensjonen skjedde allerede i november, like etter at Pinochet ble arrestert.
Den 2. november 1998 besøkte den nest høyest rangerte tjenestemann i det chilenske Utenriksdepartementet, Mariano Fernandez, Vatikanet og diskuterte Pinochet-saken med kardinalstatssekretær Angelo Sodano. Det spekuleres nå i at kardinal Sodano, som tidligere har tjenestegjort som pavelig nuntius (ambassadør) i Chile, er den "høytstående tjenestemannen i Vatikanet" som foretok den diplomatiske henvendelsen til Storbritannia.
"Pinochet drepte også prester"
Lederen for den London-baserte opposisjonelle organisasjonen "Demokratisk Chile", Carlos Reyes, uttalte at han var "sjokkert" over Vatikanets intervensjon. "Hvordan kan paven forsvare et slikt menneske" Pinochet har mange ganger blitt anklaget for forbrytelser mot menneskeheten. Man må ikke glemme at han også har myrdet fem prester og fengslet, torturert og drept tusenvis av katolikker", sa Reyes fredag til journalister i London. Dessuten er tusenvis av mennesker drevet i eksil.
Lamont: Paven vet hva marxistisk diktatur er
Den tidligere konservative britiske finansministeren, Norman Lamont, som hadde stilt spørsmålet i overhuset, erklærte at han ikke kjente det nøyaktige innholdet i Vatikanets intervensjon. Men han var likevel sikker på at den chilenske regjeringen var "ytterst fornøyd, fordi det understreker deres oppfatning om at Pinochet er et indre anliggende for Chile". Lamont har siden den britiske arrestasjonen av Pinochet i oktober entusiastisk kjempet for hans frigivelse.
Han tolket straks Vatikanets inngripen som pavens gest overfor general Pinochet, som er kjent som troende katolikk. Han hevdet at "paven fullstendig forstår rettferdiggjørelsen av gjerninger som har som hensikt å redde et land fra kommunismen. Paven, som har levd i Polen, vet hva marxistisk diktatur er. Paven forstår betydningen av livet til hvert individ. Men han forstår også tapet av friheten under kommunismen som var en trussel i Latin-Amerika".
Det må her presiseres at Vatikanets intervensjon ikke innebærer en frikjenning eller rettferdiggjørelse av Pinochet.
Lamont kjemper særlig for løslatelsen av Pinochet i takknemlighet for støtten diktatoren ga til Storbritannia i Falklandskrigen mot Argentina i 1992. Lamonts gamle sjef, Margaret Thatcher, er ikke overraskende en nær venn av eks-diktatoren.
Chilenske biskoper har ulikt syn
Den chilenske bispekonferansens faste råd krevde i slutten av oktober også at Pinochet måtte løslates fra britisk fengsel. Arrestasjonen hadde i Chile vakt "utøylet lidenskap" og vold. Forsoningsprosessen var brutt og i fare, i følge erklæringen den gangen.
Likevel var det ikke alle biskopene som gikk inn for denne linjen. Den chilenske biskopen Sixtus Parzinger, som er født i Tirol, mente at arrestasjonen av Pinochet til tross for berettigede forbehold var rett og riktig. Eks-diktatoren må "svare for det han har gjort". Argumentet med at Pinochet på grunn av en dårlig helsetilstand må slippes fri av humanitære grunner, vurderte Parzinger som "pinlig". "Det må være rettferdighet, og de skyldige må dømmes". Den kristne tro krever tilgivelse, og uten den kan den utestående forsoningen i Chile ikke skje. Dette må likevel ikke misforstås som amnesti.
I følge avisen The Guardian støtter kardinal Jorge Arturo Medina Estevez Pinochet. Han er en av pavens nærmeste rådgivere i den romerske kurien. Kirken hadde under diktaturet kjempet for forfulgte, blant annet gjennom et "Solidaritetsvikariat" i erkebispedømmet Santiago, og også etter overgangen til demokrati krevd en fullstendig oppklaring av forbrytelsene under militærjuntaen.
Kardinal Hume støtter rettssak
En av Den katolske kirkes mest respekterte skikkelser, kardinal Basil Hume OSB, erkebiskop av Westminster i London, sa juledag at den tidligere diktatoren Pinochet bør stilles for retten for tortur og folkemord. Kardinalen sa at han ikke var noen ekspert på internasjonal rett, men sa at et svært viktig moralsk prinsipp skulle tas i betraktning. Han sa i BBC radio at det finnes noen gjerninger av tortur og folkemord som er så galt at ingen som begår eller beordrer dem skulle få immunitet fra straffeforfølging. Regjeringen i Spania ønsker å stille Pinochet for retten for "tortur, terrorisme og folkemord" fordi dusinvis av spanske borgere ble myrdet eller forsvant under Pinochets styre.
Ikke brev til Spania
Den spanske regjeringen har "for øyeblikket" ikke mottatt noe brev fra pave Johannes Paul II om Pinochet-saken, sa en offisiell talsmann på fredag. Den britiske avisen Daily Telegraph skrev at det var rettet henvendelser til både den spanske og den britiske regjeringen. Det er den spanske dommeren Balthasar Garzon som har krevd Pinochet utlevert til Spania.
Kathpress, Catholic World News, Vatikanradioens skandinaviske program (Olle Brandt), AP, AFP, EFE 18/19. februar 1999; o: pe