Vatikanet (KI/KAP/Zenit/CWN) - Pave Johannes Paul II har kunngjort at han i det hellige år 2000 vil foreta en pilegrimsreise til de bibelske stedene i Midtøsten. Onsdag ble det offentliggjort et brev som forteller at besøket skal omfatte det antikke Ur i Kaldea (nå Tal al Muquyyar), Abrahams hjemsted i Irak, deretter Sinaifjellet i Egypt og dessuten Nasaret, Betlehem og Jerusalem i Israel og de palestinske selvstyreområdene. Paven sier at besøket utelukkende skal ha religiøs og åndelig karakter, og andre tolkninger, for eksempel politiske, skal utelukkes.
Paven erklærte: «Jeg har et sterkt ønske om å reise til disse stedene for å be der hvor den levende Gud har etterlatt sine spor, og som jeg delvis kunne besøke allerede som erkebiskop av Kraków i 1965. Et besøk i det antikke Ur i Kaldea, Abrahams hjemsted, eller på Sinaifjellet, symbolet på Exodus og Guds pakt med folket i Israel, og fremfor alt i Nasaret, Betlehem og Jerusalem, betyr å følge den guddommelige åpenbaringens veier.»
Paven understreker at besøket skal styrke forbindelsene til det jødiske folk og gi et bidrag til en endelige oppklaring av misforståelser og uforstand som i århundrenes løp dessverre ofte har gjort forholdet mellom kristne og jøder svært bittert. Dessuten skal reisen gi anledning til et møte med islam og fremme samarbeidet. Endelig venter paven økumeniske impulser av besøket. Han ville vært lykkelig om kristne fra de ulike kirkene kunne samles på stedene for vårt felles opprinnelse for å vitne om Kristus, som er vår enhet.
Observatører i Vatikanet påpeker i forbindelse med pavens planer om en reise i Abrahams fotspor at den praktiske gjennomføringen vil møte en rekke hindre. Spesielt er protokollspørsmålene svært kompliserte. I Irak skal paven som statsgjest hos Saddam Hussein ikke bli mottatt med stor militaristisk og propagandistisk pomp og prakt. Det er usikkert om Vatikanet vil planlegge og gjennomføre en helt ny type pastoralreise: en ren pilegrimsreise uten protokoll, parader og politiske taler, men bare med bønn, valfart og meditasjon.
Protokollspørsmålene blir like vanskelige i Jerusalem. Man frykter at israelske politikere ikke vil la muligheten gå fra seg til å understreke sitt krav på Jerusalem som udelt hovedstad. Men hindrene er ikke bare av diplomatisk art, men også rent praktiske. En «Papamobil» kan ikke brukes på Via Dolorosa, Kristi tradisjonelle lidelsesvei, som er kronglete og full av trapper. Den da nesten 80-årige paven, som har store problemer med å gå, kan umulig gå veien til fots heller. I det minste til den sentrale Gravkirken lar en transport seg gjennomføre, mens insidere allerede savner «Sedia gestatoria», den avskaffede pavelige bærestol.
På Sinaifjellet kommer etter observatørers vurdering av organisatoriske grunner bare Katarinaklosteret ved foten av fjellet på tale som besøkssted. Andre steder som står på pavens ønskeliste, er Damaskus, hvor Paulus ble omvendt, og Aten, hvor han holdt talen på Areopagos. Paven ønsker også å besøke Nebofjellet, nå i Jordan, hvor Moses så ut over det forgjettede land.
Paven nevner ingen dato for den planlagte reisen. Samtidig innrømmer han at han sikkert ikke kan oppsøke alle de ønskede stedene. For besøket i Nasaret, Betlehem og Jerusalem er allerede tiden omkring 25. mars, Herrens bebudelse, allerede uoffisielt nevnt. Om besøket i Irak og på Sinai finner sted innenfor rammen av en reise, er ennå ikke klart. Den italienske avisen Il Messaggero melder at reisen til Irak kan finne sted i desember 1999, mens reisen til Det hellige Land, inkludert besøk i Jordan og Syria, kan skje i mars 2000. Reisen til Egypt kunne da skje en annen gang i 2000, antyder avisen.
Pavens forkynnelse av reiseplanene er møtt med ulike reaksjoner. Israels turistminister Moshe Katsav hilser det planlagte pavebesøket velkommen. Besøket tilsvarer en «full, offentlig anerkjennelse av staten Israel», erklærer han. Han sier også at et pavebesøk vil bety et viktig skritt for å skape en atmosfære av forsoning i Midtøsten. Dessuten vil det ha en positiv innflytelse på turismen fra den katolske verden, understreker turistministeren. Israel og Vatikanet opprettet fulle diplomatiske forbindelser i 1993. Men foreløpig er spørsmålet om Jerusalems fremtid uløst. Israel gjør krav på Jerusalem som udelt hovedstad, mens Vatikanet går inn for en internasjonal status som felles hellig by for jøder, muslimer og kristne.
Den apostoliske nuntius i Israel, biskop Pietro Sambi, håper at pavebesøket kan skje innen rammene av en fornyet fredsavtale mellom israelere og palestinere.
Den gresk-ortodokse kirken reagerer derimot tilbakeholdende på pavens reiseplaner, som også skal innbefatte Aten. En talsmann erklærer at dette spørsmålet må behandles av den øverste kirkelige instans, Den hellige synode. Han tilføyde at de også må få nærmere opplysninger om pavens nøyaktige planer.
Forholdet mellom den gresk-ortodokse kirken og Vatikanet er stadig vanskelig. I de siste årene har greske geistlige gjentatte ganger beskyldt Vatikanet for å ville trenge de ortodokse tilbake på Balkan og i hemmelighet ha bidratt til oppløsningen av Jugoslavia. Under den nye greske primas, erkebiskop Christodoulos av Aten, kom det i mars i år til en avspenning i forholdet da presidenten for Det pavelige Enhetsråd, kardinal Edward Cassidy, avla et besøk i Aten. Men Christodoulos utelukket likevel en invitasjon av paven til Hellas.
Den irakiske avisen «Babel» som ledes av Saddam Husseins sønn Udai, hilser planene om et pavebesøk i Irak velkommen. Avisen roser paven for hans modige holdning i spørsmål om Irak, hans utrettelige forsøk på å hindre krigen, hans appeller om opphevelse av blokaden og hans kritikk av den amerikanske holdningen. Patriark Rafael I Bidawid av Babylon, åndelig leder for den kaldeiske katolske kirke, sier at alle irakere, muslimer og kristne, vil ønske paven velkommen.
Kathpress, Zenit og Catholic World News 29. juni - 2. juli 1999; o: pe