Vatikanets Kongregasjon for Troslæren har forbudt en amerikansk katolsk prest og en ordenssøster å fortsette sitt arbeide i sjelesorgen for homofile. De forbys også å inneha ledelsesverv i sine respektive ordenssamfunn. Forbudet kommer etter mange års tautrekking mellom de to og de kirkelige myndigheter om deres form for sjelesorg.
Beslutningen ble fattet allerede den 14. mai 1999, men er først nå blitt offentliggjort.
Notre-Dame-skolesøsteren Jeannine Gramick og salvatorianerpateren Robert Nugent har, ifølge en "Notificatio" offentliggjort i Roma 13. juli 1999, forfektet synspunkter på homoseksuelle handlinger som er uforenelige med Den katolske Kirkes lære. De har fremfor alt ikke villet gi sin tilslutning til at homoseksuell kjønnslig omgang er "i seg selv av det onde" (intrinsically evil), og den homofile legning - som ikke er en synd - som "objektivt feilrettet" (objectively disordered).
Pater Robert Nugent S.D.S. erklærte den 14. juli at han ville bøye seg for Vatikanets sanksjoner. "Som en Kirkens sønn, som presbyter og som medlem av en ordenskongregasjon med lydighetsløfte, har jeg akseptert Troskongregasjonens beslutning og uttrykt at jeg har til hensikt å rette meg etter den", sa han. Men søster Jeannine Gramick S.S.N.D. uttalte seg mer skeptisk.
Presidenten for den amerikanske bispekonferanse, biskop Joseph A. Fiorenza av Galveston-Houston, uttrykte i en uttalelse sitt "personlige håp om at søster Gramick og fader Nugent kan finne veien til å uttrykke at de aksepterer det Kirken lærer om homoseksualitet, slik Kongregasjonen som Troslæren ønsker. Et slikt skritt ville ikke bare gagne dem personlig, men også det apostolat som - selv om de nå er varig utestengt fra det - har vært så viktig for den og som Kirken har et vedvarende pastoralt ansvar for". Han bekreftet samtidig at homofile har rett til sjelesorgerisk omsorg og respekt for sin person.
Det var i 1977 at sr. Jeannine og pater Nugent startet organisasjonen "New Ways Ministry" i erkebispedømmet Washington, for apostolatet blant homofile. De gav uttrykk for sine pastorale erfaringer og synspunkter blant annet i boken "Building Bridges: Gay and Lesbian Reality and the Catholic Church" (Mystic: Twenty-Third Publications, 1992) og i boken "Voices of Hope: A Collection of Positive Catholic Writings on Gay and Lesbian Issues" (New York: Center for Homophobia Education, 1995).
"Fra starten av", heter det i erklæringen fra Troskongregasjonen, "har pater Nugent og sr. Gramick ... kontinuerlig stilt spørsmålstegn ved sentrale elementer av Kirkens lære om homoseksualitet". De har relativisert læren, og fremstilt det slik som om den kunne komme til å gjennomgå grunnleggende forandringer. Derfor, etter forgjeves forsøk på dialog med de to, forbød Washingtons erkebiskop kardinal James Hickey dem allerede i 1984 å fortsette dette apostolat i erkebispedømmet. Vatikanets kongregasjon for Institutter for konsekrert liv og Selskaper for apostolisk liv beordret dem samtidig til å bryte fullstendig med organisasjonen "New Ways Ministry".
De to trådte da tilbake fra ledelsen for denne organisasjonen, men fortsatte sitt engasjement på området, heter det i erklæringen fra Troskongregasjonen. De inntok fortsatt "tvetydige standpunkter med hensyn til homoseksualitet" og kom med "uttrykkelig kritikk av dokumenter fra det kirkelige læreembede om dette tema".
I 1988 etablerte Pavestolen en kommisjon som skulle granske de to ordensmedlemmenes offentlige uttalelser og aktiviteter. Kommisjonen bestod av Detroits erkebiskop, kardinal Adam Maida, msgr. James Mulligan, og dr. Janet Smith. Kommisjonen konsentrerrte seg blant annet om boken "Building Bridges", som kom ut underveis, og kom til at deres uttalelser lå under for alvorlige mangler, og var uforenlig med fylden av den kristne moral.
I 1995 ble saken overført fra Vatikanets Kongregasjon for Institutter for konsekrert liv til Kongregasjonen for Troslæren, fordi det dypest sett dreide seg om et lærespørsmål, ikke bare et lydighetsspørsmål innenfor ordenslivet. Underveis kom nå også boken "Voices of Hope" ut. De to ordensfolkene ble innbudt til å besvare enkelte spørsmål om den moralske bedømmelse av homoseksuelle handlinger, og om den homofile legning. I februar 1996 forelå svarene. Svarene viste at de to kjente godt til Kirkens lære, men at de - til tross for enkelte positive ansatser - markerte klar avstand til en på sentrale punkter.
Boken "Voices of hope: A Collection of Positive Catholic Writings on Gay and Lesbian Issues" har ytterligere tydeliggjort at intet grunnleggende har endret seg hva gjelder deres "opposisjon til fundamentale elementer av Kirkens lære".
Etter dette ble sr. Gramick og p. Nugent innbudt til en "contestatio" av sine synspunkter, personlig og uavhengig av hverandre. I mai 1998 ble disse svarene gransket. Resultatet var at de ble bedt om å avlegge en offentlig erklæring som skulle rydde all tvetydighet av veien. Den tekst de ble oversendt skulle ifølge Kongregasjonen for Troslæren tjene til å tydeliggjøre deres indre tilslutning til den katolske kirkes lære om homoseksualitet, og innebære en avstandtagen fra feil i deres to bøker.
Sr. Jeanine ville overhodet ikke uttrykke noen slik tilslutning til Kirkens lære. Men pater Nugent samarbeidet i større grad, men uttrykte sine synspunkter på en tvetydig måte.
Han ble så gitt en siste sjanse ved at han ble innbudt til å undertegne en erklæring formulert av Troskongregasjonen. Pateren utformet da en alternativ tekst som han undertegnet, men også den kom til kort idet den stilte spørsmålstegn om Kirkens lære på dette punkt var definitiv.
Troskongregasjonens "Notificatio", som er undertegnet av kongregasjonens prefekt, kardinal Joseph Ratzinger, og sekretær, erkebiskop Tarcisio Bertone, fremholder avslutningsvis at personer med en homofil legning har "rett til at deres sjelesørgere opplyser dem om Kirkens autentiske lære". Pave Johannes Paul II har i en audiens for erkebiskop Bertone godkjent teksten, og forordnet at den ble offentliggjort.
P. Nugent beklaget i et avisintervju Troskongregasjonens stillingtagen, og mente at den ville føre til at katolske homofile ville bli ytterligere fremmedgjort i det kirkelige fellesskap. Biskop Fiorenza understreket i sin kommentar at Kirkens sjelesorg ikke måtte vike tilbake fra fortsatt å omfatte personer av homofil legning, og at man ikke måtte utelukke dem fra det kirkelige liv.
Pekere til originaltekster:
Troskongregasjonens "Notificatio" av 13.7.1999; Kardinal Maidas kommentar av 13.7.1999; Biskop Fiorenzas kommentar av 13.7.1999; Erkebispedømmet Washingtons kommentar av 13.7.1999; Catholic Information Service 15.7.1999; Catholic Standard 15.7.1999; Kathpress 20.7.1999