Bonn/Vatikanet - KI (KAP) - En rekke tyske biskoper har skrevet et brev til pave Johannes Paul II der de uttrykker sine betenkeligheter med å gå ut av den lovfestede rådgivningen for gravide. Kretser i Vatikanet sa torsdag at biskopene skriver at de ved sitt forestående ad limina-besøk i november venter en klar anvisning fra paven. Men da må Vatikanet også overta alt ansvar for konsekvensene det kan føre med seg.
Frankfurter Allgemeine Zeitung skriver torsdag at til sammen 12 av de 26 tyske bispedømmebiskopene har undertegnet brevet. Sekretæren for den tyske bispekonferansen, p. Hans Langendörfer, erklærte at han ikke kjente til noe slikt brev.
I slutten av september behandlet den tyske bispekonferansen pavens oppfordring om å forlate det lovfestede konfliktsrådgivningssystemet for gravide. Etter møtet erklærte formannen for bispekonferansen, biskop Karl Lehmann, at det ikke var enighet blant biskopene om noen linje. Allerede under møtet erklærte noen biskoper at de enda en gang ville forelegge paven sine samvittighetsbetenkeligheter. Siden har mange biskoper ytret seg offentlig om spørsmålet. Noen har erklært at de vil tre ut av systemet, mens andre først vil avvente videre samtaler.
Blant talsmennene for å bli værende i det nåværende systemet er biskop Franz Kamphaus av Limburg, biskop Reinhard Lettmann av Münster og erkebiskop Joachim Wanke av Erfurt. Blant de som vil snakke med paven før en avgjørelse er den nye nestformannen i bispekonferansen, biskop Heinrich Mussinghoff av Aachen, erkebiskop Oskar Saier av Freiburg, biskop Josef Homeyer av Hildesheim, biskop Paul-Werner Scheele av Würzburg, biskop Manfred Müller av Regensburg og overhyrden i Magdeburg, Leo Nowak. Også bispedømmet Trier fortsetter den kirkelige rådgivningen som før inntil den sykemeldte biskop Hermann Josef Spital gjenopptar sin tjeneste.
Etter at Roma har bedt om at Kirken slutter med abortrådgivning, fortsetter diskusjonen i Tyskland om forholdet mellom Kirke og stat. Sentralkomiteen for tyske Katolikker (ZdK), det øverste legmannsrådet i landet, har grunnlagt stiftelsen Donum Vitae (Livets gave), som skal sørge for en fortsettelse av en kvalifisert rådgivning i den nåværende kirkelige rådgivningens ånd.
Kathpress 7. oktober 1999; o: pe KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)
Bakgrunn
Da man etter Den andre verdenskrig skulle skrive en ny grunnlov for den nye tyske forbundsrepublikken, hadde man nazismens ufattelige utryddelse av uskyldige mennesker i frisk erindring. Derfor understreker den tyske grunnloven menneskelivets ukrenkelighet fra unnfangelse til død, og omfatter dermed også det ufødte liv. Samtidig ble det opprettet en forfatningsdomstol som skal ta stilling til om en lov er i overensstemmelse med grunnloven.
Etter Tysklands samling i 1990 sto man overfor et delikat problem: Abort var forbudt etter den vesttyske grunnloven, mens det i det tidligere DDR var fri abort. Det tyske parlamentet, Forbundsdagen, vedtok et kompromiss ved å endre straffelovens §218 fra abort etter indikasjon, for eksempel medisinsk, til å tillate abort i de 12 første ukene av graviditeten. Men dette vedtaket ble underkjent av forfatningsdomstolen med den begrunnelse at det ikke beskyttet det ufødte liv.
Etter store vanskeligheter fant man frem til en løsning som hadde det erklærte mål å beskytte det ufødte liv og redusere antallet aborter. Abort var stadig lovstridig, men straffri i de første 12 uker av svangerskapet, forutsatt at den gravide kvinnen mottok rådgivning fra en instans som gikk inn for å beskytte det ufødte liv, og fikk utstedt en attest om at dette var skjedd. Rådgivningen skulle være "resultatåpen", slik at avgjørelsen var den gravide kvinnens egen.
Her kommer Kirken og de katolske biskopene inn i bildet. De to store kirkene i Tyskland, den katolske og den evangeliske (protestantiske), opprettet rådgivningssentre som løser denne oppgaven. De anerkjennes og får sine utgifter dekket av staten. De ser det med rette som en viktig pastoral oppgave. Men på samme måte som det er en tvetydighet i en straffelov som erklærer en handling for lovstridig, men ikke straffbar, er det også en tvetydighet i at Kirken erklærer abort for et onde, men utsteder en attest med stempel og underskrift som oppfyller betingelsene for å få foretatt en straffri abort. Det kan jo se ut som om Kirken godkjenner aborten.
Dette har medført at en av de tyske biskopene riktignok opprettholder rådgivningen, men ikke utsteder attesten. Det er ikke kjent hvor mange kvinner som ikke søker rådgivning der. I de øvrige bispedømmene bestemte 5.000 kvinner seg for å gjennomføre svangerskapet, mens 18.000 fikk attest til abort. Tallene er fra 1997, men statistikken er muligens ufullstendig, da det dreier seg om en følsom sak.
Det kan umulig overraske at tvetydigheten i loven også har bekymret paven, som i flere brev til den tyske bispekonferansen har bedt om å få klarhet. Pavens forrige brev av 3. juni 1999 skapte stor oppstandelse i Den katolske kirke i Tyskland. Biskopene vedtok en rådgivnings- og hjelpeplan (ingen andre gir gravide i nød så stor hjelp som Den katolske kirke), men foreslo etter pavens ønske en ny tekst på attesten som gis. Ut over hjelpeplanen nevnes bare målet for rådgivningen, og tilføyer nå setningen: "Denne attest kan ikke brukes til gjennomføring av straffri abort".
Men det viste seg snart at de offentlige myndighetene anså tilføyelsen for virkningsløs, og fortsatte å regne attesten som gyldig for å få gjennomført straffri abort. Mange av de tyske biskopene aktet å fortsette den pastorale oppgave som rådgivningen er, og kunne med rette vise til de tusener av liv som ble reddet. Men i september kom det foreløpig siste utspillet fra Roma, der paven i realiteten gir ordre til at Kirken skal trekke seg ut av rådgivningen, og at dette må være enstemmig i den tyske bispekonferansen. Saken venter å bli det heteste temaet på de tyske biskopenes ad limina-besøk i Vatikanet i Roma.
Den tyske bispekonferansens formann, biskop Karl Lehmann av Mainz, sier at han ikke utelukker at noen biskoper trekker seg om paven forlanger at alle kal trekke seg ut av rådgivningen. Han forteller at han allerede for ti år siden spurte paven: "Hvem kan gi meg etisk tillatelse til å gi avkall på å redde tusenvis av barn?" Paven kunne ikke gi ham noe svar på det, og i følge Lehmann har han selv heller ikke funnet noe svar. Han kaller paven en "verdenshistorisk betydelig skikkelse", men tilføyer: "Intern haben wir es schwer" - intert har vi det vanskelig.
Etter Kathpress samt en artikkel av Kaspar Kallan i Katolsk Orientering (dk) 15/99