"Du skal nå føre Kirken inn i det tredje årtusen", det var Polens kardinal Stefan Wyszynskis ord til den nyvalgte paven Johannes Paul II i 1978. Dette møtet mellom den nyvalgte polske pave og den gamle primas hører til et av de mest bevegede øyeblikk under innsettelsesseremonien på Petersplassen 22. oktober 1978. Det å forberede Kirken for det tredje årtusen har siden vært bestemmende for dette pontifikatet.
Med åpningen av den hellige port i Peterskirken julenatt har pave Johannes Paul II nådd et viktig mål. Mot slutten av det andre årtusen har Johannes Paul II skapt en åpenhet og offentlighet om Kirken som ingen av hans forgjengere, en offentlighet som skyldes hans både hans personlighet og hans 89 utenlandsreiser, 13 encyklilkaer og mer enn 15.000 taler og hilsener. Til tross for attentat og operasjoner har han forsøkt å styrke Kirken og bringe den i dialog med verden. De siste seks år har stått i forberedelsens tegn; forberedelsen på det hellige år, det store jubileum for 2000årsfeirinegn av Kristi fødsel. I 1994 redegjorde han for programmet i "Tertio Millennio Adveniente", hvor Kirken skulle forberede seg åndelig gjennom tre år, og med bullen "Incarnationis Mysterium" for ett år siden proklamerte han offisielt det hellige år.
Det vil vise seg om jubelåret 2000 kan trenge gjennom sekulære tusenårsmarkeringer og pseudoreligiøse endetisstemninger. Johannes Paul IIs appell om omvendelse og ettergivelse av gjeld har imidlertid fått gjennomslag. Med dette grep paven tilbake til den gamle jødiske jubelårstradisjonen, hvor land skulle fordeles rettferdig, slaver settes fri og gjeld ettergis.
Det knytter seg stor interesse til den store bønnen om tilgivelse som pave Johannes Paul II vil komme med første søndag i fasten neste år. Det dreier seg om et kritisk tilbakeblikk på forsømmelser og feiltagelser som Kirkens sønner og døtre har gjort seg skyldige i opp gjennom historien. Omvendelse og forsoning er det andre store tema i det hellige år. Gjentatte ganger har paven beklaget feil og bedt om tilgivelse: for behandlingen av negerslaver, for anti-semitisme, kjetterforfølgelser. Til visse tema som inkvisisjonen, kristen anti-judaisme, den bömiske reformator Jan Hus har det vært avholdt konferanser med eksperter. Innholdet i "syndsbekjennelsen" er foreløpig ikke kjent, men det forventes at den blir forholdsvis allmen i formen, og da neppe så konkret som mange måtte ønske.
Også oppfordringen til dialog og økumenikk hører til pavens store mål for år 2000. Johannes Paul II er en helhjertet økumen. De økumeniske bestrebelser har for Johannes Paul II også en "politisk" side. Uten at religionene kan leve i fredelig sameksistens, kan heller ikke freden sikres i store deler av verden. Likeledes ser han de etiske utfordringer i den sekulariserte del av verden som en felles oppgave for kristne av ulike konfesjoner. Den første store økumeniske markering i år 2000 vil være den 18. januar, nå den internasjonale bønneuken for kristen enhet innledes. Videre under minnegudstjenesten for dette århundredes kristne martyrer - også det en økumenisk begivenhet som finner sted i mai i Colosseum.
Av helsemessige årsaker vil Johannes Paul II selv lede kun de største av foranstaltningene i det hellige år. Men to ganger i uken, og ikke en som nå, vil han ta imot pilegrimer i audiens. I mars står en reise til Det hellige land på programmet - en reise som paven sterkt har ønsket og som har vært planlagt i lang tid.
I løpet av det hellige år har paven også et personlig jubileum - 18. mai er dagen for hans 80-årsdag.
Kathpress, Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)