Søndag den 23. juli reiste pater Waldemar Staniszewski fra Tromsø tilbake til Polen. Like før avreisen var en festlig gudstjeneste som karmelittnonnene hadde lagt opp til, for å takke p. Waldemar for de mange gudstjenester han hadde hatt der i klosteret. De andre i menigheten hadde p. Waldemar allerede tatt avskjed med. Og selv om de vakreste toner skulle ledsage ham,var det ikke fritt for en viss vemodighet siden han nå skulle forlate landet for å ta seg av barn og ungdom i et stort sogn i Polen, nær den tyske grensen.
I vel syv år har han arbeidet i Norge. De siste to år som sogneprest for Vår Frue menighet her i Tromsø. Han var særlig flink med barn, og hans familiemesser vil sikkert lenge bli husket i menigheten. Han var en avholdt medbror som ikke hadde det så lett i de arktiske vintre. Vi vil gjerne takke p. Waldemar for den innsatsen han gjorde i vårt Stift og for det medbroderlige fellesskap. Måtte en av karmelittnonnenes avskjedsrop fra balkongen i klosteret en gang bli til realitet: "Pater Waldemar, kom snart tilbake til oss". Jeg vil gjerne gi min tilslutning til det. For vi har god bruk for prester som deg, Waldemar Staniszewski. Alt godt og Guds rike velsignelse for ditt virke i ditt hjemland og velkommen tilbake til Nord- Norge.
+ Gerhard Goebel, biskop av Tromsø