Paven utnevner overraskende enda syv nye kardinaler

Pave Johannes Paul II kunngjorde overraskende etter sin søndagsbønn den 28. januar 2001 at han har utnevnt ytterligere syv nye kardinaler i tillegg til de 37 han offentliggjorde søndagen før. To av dem, den latviske erkebiskop Jan Pujats av Riga og den polsk-ukrainske latinske erkebiskop Marian Jaworski av Lviv, var de to kardinalene som ble utnevnt i hemmelighet («in pectore») ved konsistorium for tre år siden.

Paven sa at han hadde hatt de fem øvrige - to tyskere, én bolivianer, én sørafrikaner og enda én ukrainer - i tankene (og dermed «in pectore») allerede da han bekjentgjorde de 37 øvrige utnevnelsene den 21. januar. Men «av forskjellige grunner» (han sa ikke hvilke) hadde han valgt å hemmeligholde navnene en kort tid. Med de mange utnevnelsene har han bevisst brukt sin autoritet til å sette til side det normale maksimalantallet på 120 som ble fastsatt av pave Paul VI (1963-78) i hans Motu proprio (pavelig bekjentgjørelse) Ingravescentem Aetate av 21. november 1970, da kardinalene mistet sin rett til å delta i pavevalg ved fylte 80 år.

De nye utnevnelsene innebærer at det blir hele 44 kardinaler som skal «kreeres» under konsistoriet i Vatikanet den 21. februar. Dette blir det største antall kardinaler som er utnevnt ved et konsistorium i hele pave Johannes Paul IIs 22-årige pontifikat, og så vidt vites også i Kirkens lange historie. «Rekorden» hadde tidligere pave Paul VI (1963-78) med 34 nye kardinaler i 1969 og pave Pius XII (1939-58) med 32 nye i 1946. Pave Johannes Paul IIs tidligere rekord var 30 nye kardinaler i 1994.

Paven begrunnet utnevnelsene av de tre østeuropeiske kirkelederne til kardinaler med at han ønsket å hedre de respektive Kirkene (den latinske i Latvia og Ukraina og den ukrainsk-bysantinske i Ukraina), som særlig i den 20. århundre har vært hardt prøvet og gitt verden eksempler på mange kvinner og menn som har vitnet om sin tro til tross for mange lidelser - noen av dem ofret til og med sitt eget liv.

For mange er nok utnevnelsen av biskop Karl Lehmann av Mainz til kardinal det mest overraskende. Ingen har tvilt på hans dyktighet og egnethet, men på grunn av sin frimodighet og evne til også å kritisere Roma når han finner det nødvendig, har man antatt at han er lite populær i den romerske kurien. Det har vært opplest og vedtatt i Tyskland at han aldri ville bli kardinal, i alle fall ikke i dette pontifikatet. I sine uttalelser i kontroversielle spørsmål har han aldri tatt «karrieremessige» hensyn, men fulgt sin samvittighet, for eksempel i kontroversielle spørsmål om behandlingen av gjengifte skilte og om abortrådgivningen. I sistnevnte spørsmål valgte han likevel til slutt å følge pavens utvetydige ordre, selv om han personlig var uenig i den, og kanskje det er det som har gitt ham plusspoeng? Da denne striden var på sitt høyeste, kom han med et hjertesukk og sa at den nåværende paven er en «verdenshistorisk betydelig skikkelse», men tilføyde: Intern haben wir es schwer - «internt har vi det vanskelig».

I nyheten forrige søndag om de 37 nye kardinalene, brakte vi en statistikk. Her kommer en oppdatert versjon:

Dette betyr at pave Johannes Paul II så langt har kreert til sammen 157 kardinaler. Etter konsistoriet 21. februar 2001 vil han ha kreert 201 kardinaler, hvorav 161 fortsatt er i live. Kardinalkollegiet har i øyeblikket 141 medlemmer, og etter 21. februar blir de altså 185. 23 av dem er utnevnt av pave Paul VI (1963-78) og 1 av den salige pave Johannes XXIII (1958-63) - Wiens «alt-erzbischof» Franz König (95). Pave Johannes II har nå utnevnt 125 av de 135 valgberettigede kardinalene (92,5%).

De 44 nye kardinalene kommer fra hele 27 land fra fem av de seks kontinentene (ingen fra Oseania), noe som understreker Kirkens universelle karakter. Halvparten (23) kommer fra Europa, 3 fra Nord-Amerika, 11 fra Sør- og Mellom-Amerika, 4 fra Asia og 3 fra Afrika. Av europeerne er 18 vesteuropeere og 5 østeuropeere. Fordelingen på de enkelte land: 7 fra Italia, 4 fra Tyskland (1 over 80 år), 3 fra USA (1 over 80 år), 2 fra Frankrike (1 over 80 år), 2 hver fra Portugal, Ukraina, India, Argentina og Brasil og 1 hver fra England, Irland, Spania, Polen, Litauen, Latvia, Vietnam, Syria, Honduras, Venezuela, Peru, Ecuador, Bolivia, Colombia, Chile, Elfenbenskysten og Sør-Afrika og 1 (over 80 år) fra Egypt.

Gjennomsnittsalderen for de nye kardinalene er temmelig høy. Av de 44 er 4 over 80 år, 16 mellom 70 og 80 år, 20 mellom 60 og 70 år og 4 under 60 år (én 59-åring, én 58-åring og to 57-åringer). 56-årige kardinal Christoph Schönborn OP av Wien og 55-årige kardinal Vinko Puljic av Sarajevo er dermed fortsatt kollegiets yngste. Til sammenligning kan vi nevne at Karol Wojtyla var 47 år gammel da han den 29. mai 1967 ble utnevnt til kardinal og 58 år gammel da han den 16. oktober 1978 ble valgt til pave...

De 7 nye kardinalene er (i den rekkefølgen paven nevnte dem ved kunngjøringen):

1. Javorsky [Jaworski], Marian, ukrainsk (født polsk), erkebiskop av det latinske erkebispedømmet Lviv i Ukraina. Født den 21. august 1926 i Lviv i Ukraina (da Lwów i Polen). Presteviet den 25. juni 1950. Utnevnt til apostolisk administrator av Lwów (som Vatikanet fremdeles kalte byen, bedre kjent under det russiske navnet Lvov), og til titularbiskop av Lambesi den 21. august 1984, og bispeviet den 23. juni 1984. Var også mellom 1996 og 1998 apostolisk administrator av Lutsk. Utnevnt til erkebiskop av Lviv «for latinerne» den 16. januar 1991. Utnevnt til kardinal «in pectore» ved konsistoriet i 1998. Utnevnelsen offentliggjort den 28. januar 2001.
2. Pujats, Janis, latvisk, erkebiskop av Riga i Latvia. Født den 14. november 1930 i Nautreni i erkebispedømmet Riga i Latvia. Presteviet den 29. mars 1951. Utnevnt til erkebiskop av Riga den 8. mai 1991 og bispeviet den 1. juni 1991. Utnevnt til kardinal «in pectore» ved konsistoriet i 1998. Utnevnelsen offentliggjort den 28. januar 2001.
3. Husar, Lubomyr MSU, ukrainsk, nyvalgt stor-erkeepark av Lviv for ukrainerne i Ukraina. Født den 26. februar 1933 i Lviv i Ukraina (da Lwów i Polen). Presteviet den 30. mars 1958 i Stamford i USA. Virket i sjelesorgen i USA. Sogneprest i Kerhonkson 1966-69. Gikk i 1973 i kloster hos studittene (Monachie Regula Studitarum [Monaca Studiti Ucraini] - MSU). Bispeviet den 5. april 1977. I 1985 ble han utnevnt til generalvikar for stor-erkeepark Lubachivsky, som da fremdeles residerte i eksil i Roma. Vendte tilbake til Ukraina i 1994. Valgt av den ukrainske bispesynode til eksark for det erke-eparkiale eksarkat Kyjiv-Vyshorod i 1995. Utnevnt til hjelpebiskop for stor-erkeeparken av Lviv, kardinal Lubachivsky, den 22. februar 1996. Siden var administrasjonen av erkebispedømmet Lviv, og dermed i praksis den ukrainsk-katolske kirke, i hans hender på grunn av kardinalens sykdom. Utnevnt av pave Johannes Paul II til apostolisk administrator «sede vacante et ad nutum Sanctae Sedis» av stor-erkeeparkiet Lviv etter kardinalens død den 14. desember 2000. Valgt av den ukrainske bispesynode til stor-erkeepark av Lviv den 25. januar 2001. Valget approbert av Den hellige Stol den 26. januar 2001.
4. Degenhardt, Johannes Joachim, tysk, erkebiskop av Paderborn i Tyskland. Født den 31. januar 1926 i Schwelm i bispedømmet Essen i Tyskland. Ble i 1941 arrestert av Gestapo. Presteviet den 6. august 1952. Utnevnt til titularbiskop av Vico di Pacato og hjelpebiskop av Paderborn den 12. mars 1968, og bispeviet den 1. mai 1968. Utnevnt til erkebiskop av Paderborn den 9. januar 1982.
5. Terrazas Sandoval, Julio C.Ss.R., boliviansk, erkebiskop av Santa Cruz de la Sierra i Bolivia. Født den 7. mars 1936 i Vallegrande i erkebispedømmet Santa Cruz de la Sierra i Bolivia. Presteviet den 29. juli 1962. Utnevnt til titularbiskop og hjelpebiskop av La Paz den 15. april 1978, og bispeviet den 8. juli 1978. Utnevnt til biskop av Oruro den 9. januar 1982. Utnevnt til erkebiskop av Santa Cruz de la Sierra den 6. februar 1991.
6. Napier, Wilfred Fox O.F.M., sørafrikansk, erkebiskop av Durban i Sør-Afrika. Født den 8. mars 1941 i Swartberg i bispedømmet Kokstad i Sør-Afrika. Presteviet den 25. juli 1970. Utnevnt til biskop av Kokstad den 29. november 1980, og bispeviet den 28. februar 1981. Utnevnt til erkebiskop av Durban den 29. mai 1992. Dessuten utnevnt til apostolisk administrator «sede vacante et ad nutum Sanctae Sedis» av Umzimkulu den 22. august 1994. Han var aktivt involvert i kampen mot apartheid, og senere mot eutanasi og abort, som han ser på som to sider av samme sak. President i den sørafrikanske bispekonferansen (SABCBC).
7. Lehmann, Karl, tysk, biskop av Mainz i Tyskland, president for den tyske bispekonferansen. Født den 16. mai 1936 i Sigmaringen i erkebispedømmet Freiburg im Breisgau i Tyskland. Presteviet den 10. oktober 1963. Utnevnt til biskop av Mainz den 21. juni 1983 og bispeviet den 3. oktober 1983.

Diverse kilder (o: pe) Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)
28. januar 2001