Hopp til hovedinnhold
Publisert 11. mars 2001 | Oppdatert 6. januar 2011

Antall registrerte katolikker i Norge økte med 914 i 2000 til 42.409, det vil si 2,2 prosent fler enn året før. Økningen skyldes mest dåp og registrering av innvandrere.

Statistikkene er innsamlet fra alle menigheter, blant annet som bakgrunnsmateriale for bispedømmenes melding til fylkesmennene for å motta det lovfestede statsbidrag til den katolske kirke. Det dreier seg i noen tilfeller om foreløpige tall. Disse ligger erfaringsmessig i underkant av de endelige tall.

Norge hadde ved årsskiftet 4.503.364 innbyggere (foreløpig tall fra Statistisk Sentralbyrå). Av dem var 0,94 prosent registrerte katolikker.

27 av de 31 katolske menighetene vokste i fjor. Siden utgangen av 1990 - dvs. i løpet av de siste ti år - har den samlede vekst vært på 50,6 prosent.

St. Mikael, Hammerfest (omfatter hele Finnmark) er den menighet som i løpet av året har hatt sterkest vekst, med hele 25,4%. De menigheter som relativt sett har vokst mest de siste ti årene, er Bodø (263 prosent), Hammerfest (148 prosent), Molde (116 prosent), Oslo-St.-Olav (103 prosent), og Levanger (90 prosent).

Oslo katolske bispedømme (OKB) hadde 37.805 medlemmer (89,1 prosent av alle katolikker i landet), Trondheim Stift 2.902 (6,8 prosent), og Tromsø Stift 1.692 (4,0 prosent).

Rundt 45,1 prosent av katolikkene bor i Oslo eller Akershus.

Landets største katolske menighet er nå St. Olav i Oslo.

Det var 682 barnedåp i fjor (641 i 1999) og 25 voksendåp (34). Det konverterte 89 (124) til den katolske tro, og 51 (21) meldte seg ut av Kirken.

Antallet konvertitter har gått kraftig tilbake i forhold til 1999. Men på den annen side var det rekordmange konversjoner i 1999. Den generelle tendens er stigende, og det er for tidlig å si om den markante nedgang i 2000 er kun en svingning, eller om den innevarsler en stagnasjon på denne område.

Med konvertitter forstår vi personer som allerede er døpt, og som opptas (eller gjenopptas) i Den katolske kirkes fulle fellesskap. Da er altså de voksendøpte ikke medregnet. Ettersom Kirken regner alle dåp av personer som er 7 år og eldre som «voksendåp», og rapportskjemaene ikke spør om alderen på de «voksen»døpte, må vi etter skjønn trekke noen fra - kanskje ti. I så fall var det i 2000 100-105 konvertitter og voksne «voksen»døpte.

Etterhvert som menighetene blir større, blir det vanskeligere å holde tritt med dem som flytter. Man kan regne med henimot 20.000 uregistrerte katolikker i Norge, for det meste utenlandsfødte.

Andre nøkkeltall: Barn som har mottatt 1. kommunion: 503 (i 1999: 475); Fermlinger (konfirmanter): 387 (349); Ektevigsler: 164 (166).

Ved utgangen av 2000 hadde 82 kommuner minst 50 registrerte katolikker; én mindre enn året før.

Tolv kommuner hadde minst 500 registrerte katolikker ved årsskiftet (én mer enn året før). De kommuner med flest katolikker var:

  1. Oslo - 13.968
  2. Bergen - 3.498
  3. Stavanger - 1.655
  4. Bærum - 1.638
  5. Kristiansand - 1.585
  6. Trondheim - 1.323

De ti kommuner med størst katolsk befolkningsandel er

  1. Oslo (2,75%),
  2. Askim (2,72%),
  3. Tinn (2,24%),
  4. Kristiansand (2,03%),
  5. Rælingen (1,86%),
  6. Moss (1,-68%),
  7. Bærum (1,62%),
  8. Stavanger (1,52%),
  9. Bergen (1,51%) og
  10. Nesodden (1,47%).

Alle er i Oslo katolske bispedømme.

Nord for Dovre kommer Hammerfest høyest, med en katolsk befolkningsandel på 1,26 prosent.

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)
11. mars 2001

Mer om: