Warszawa - KI (KAP/Zenit/CWN) - Parlamentsvalget i Polen den 23. september fører høyst sannsynlig til et regjeringsskifte i landet. Den demokratiske venstrealliansen (SLD), som er de sosialdemokratiske arvtakerne til det gamle kommunistpartiet, fikk 41,5% av stemmene sammen med sin alliansepartner, det lille sosialistpartiet Arbeiderunionen (UP). Dette gir rundt 220 av de 460 setene i parlamentets andrekammer Sejmaen, altså ti seter unna rent flertall. I førstekammeret Senatet får SLD rundt ¾ av plassene.
Den store taperen i parlamentsvalget ble fagbevegelsen Solidaritets arvtakere, regjeringspartiet AWSP under ledelse av statsminister Jerzy Buzek, og Frihetsunionen (UW) under tidligere utenriksminister Bronislav Geremek. Verken AWSP eller UW får en eneste plass i parlamentet etter å ha havnet langt under sperregrensen, som er på 8% for valgforbund og 5% for enkeltpartier. Selv tidligere president Lech Walesa, som grunnla fagbevegelsen Solidarnosc, ville dagen før valget ikke si om han ville stemme på sine gamle allierte.
Borgerprogrammet (PO), et nytt sentrumsliberalt parti, ble Polens nest største med knapt 13% av stemmene. Dette partiet har i likhet med venstresiden et program som går inn for europeisk integrasjon. Tomrommet etter Solidaritet fylles av diverse mer eller mindre ytterliggående partier. Det største av dem blir bondepartiet «Selvforsvarspartiet» under Andrzej Lepper, som er sterke EU-motstandere.
Venstresidens valgseier ble mindre enn ventet, muligens fordi de polske biskopene søndagen før valget gikk til det oppsiktsvekkende skritt å fraråde velgerne å stemme på venstresiden. I et hyrdebrev som ble lest opp i alle messer søndag den 16. september, heter det at katolikker før valget må prøve sin samvittighet når det gjelder støtten til det ufødte liv. Biskopene nevner ikke noe parti ved navn, men det heter at man ikke kan støtte noen politisk gruppering «som direkte erklærer at de vil innføre lover som er i strid med den grunnleggende rett til liv». I hyrdebrevet manet biskopene også til forsiktighet overfor partier som knytter seg til tankegods fra det tidligere kommunistpartiet. Katolikkene, som utgjør 93% av den polske befolkningen, fikk beskjed om bare å stemme på kandidater som går inn for kristne verdier og en kristen oppdragelse av ungdommen. Biskopene minnet til slutt om at deltakelse i valget var «en statsborgerlig plikt».
Det var påfallende at biskopenes hyrdebrev ikke nevnte noe om landets økonomiske og sosiale problemer, som den høye arbeidsløsheten og korrupsjonen. Sosialdemokratenes statsministerkandidat Leszek Miller svarte på hyrdebrevet med å slå fast at han «stolte på de polske velgernes klokskap». I 1993 innførte den daværende konservative regjeringen i Polen en streng abortlov. I 1997 vedtok den daværende venstreorienterte regjeringen en oppmykning av loven, men forfatningsdomstolen erklærte dette vedtaket ugyldig allerede samme år. Siden 1998 har det derfor bare vært tillatt med abort av strengt medisinske grunner, ved voldtekt eller ved misdannelser hos fosteret. Leger som utfører illegale aborter, kan straffes med opptil to års fengsel.
En ny venstreregjering vil enten bli en mindretallsregjering eller en koalisjonsregjering med et annet parti, muligens Bondepartiet, som var med i SLD-regjeringen fra 1993 til 1997, selv om denne alliansen var full av konflikter. Bondepartiet gikk markert tilbake ved valget, men har fortsatt rundt 9% av stemmene. Venstresiden har sagt at de vil gjenopprette lovvedtaket fra 1997, men det hefter stor usikkerhet rundt dette siden de ikke fikk rent flertall i parlamentet. Lederen for Arbeideralliansen, Marek Pol, sier at abortspørsmålet vil være en ny regjerings nest høyest prioriterte sak etter EU-spørsmålet. Det haster med en rekke reformer for å holde timeplanen i Polens EU-tilpasning.
Etter kommunismens fall er ingen regjering gjenvalgt i Polen, noe som kan leses som barnesykdommer hos et ungt demokrati, men også som bevis på at demokratiet fungerer. Det er få som beklager Solidaritets fall, siden det er en utbredt oppfatning er at deres misjon var å bekjempe kommunismen og at denne oppgaven for lengst er fullført. Det som imidlertid er sterkt urovekkende, er den lave valgdeltakelsen. Knapt 46% av de 29 millioner stemmeberettigede polakkene gikk til stemmeurnene. Også kirkelige representanter beklager det lave fremmøtet som et nederlag for demokratiet.
Kathpress, Zenit, Catholic World News og Aftenposten 24. og 27. september 2001 KI - Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo (o: pe)
27. september 2001