I anledning 75-årsjubileet for kirkevigselen av dominikanernes kirke i Oslo, vil biskop Gerhard Schwenzer SS.CC. av Oslo presedere høymessen i St. Dominikus kirke søndag den 20. oktober.
Kirkevigselen fant egentlig sted den 2. oktober 1927, så den liturgiske markering finner ikke sted på den nøyaktige dato.
St. Dominikus kirke kom til seks år etter at dominikanerne igjen etablerte seg i Norge etter reformasjonen. Opprinnelig stod det et lite kapell på stedet. Om omstendighetene skriver p. Per Bjørn Halvorsen O.P. i artikkelen Dominikanernes tilbakekomst til Norge blant annet:
"På vårparten (1921) kjøpte (dominikanerne) eiendommen Neuberggaten 15. Det var opprinnelig meningen å vie huset til den hellige Johannes fra Gorcum, en dominikaner som var blitt martyrisert av hollandske calvinister, men etter en stund fant de ut at lutheranerne kanskje kunne ta dette ille opp og stilte huset under den hellige Dominikus' beskyttelse, noe ettertiden har vært takknemlig for.
I juni 1921 beskrev pater Hélaine i "Année Dominicaine" innvielsen av kapellet i Neuberggaten 15 pinsedag, som det året falt den 15. mai, på følgende måte:
Siden den 20. april har de franske dominikanere hatt bopel i selve Christiania hvor vi har kjøpt et hus og en løkke. Vi har altså forlatt Høvik, og den gjestmildhet vi der nøt godt av.
Bekvemmelighetene er fremdeles nokså enkle, men allikevel tilstrekkelige til at vi pinsedag kunne åpne kapellet for offentligheten og innvie det i all enkelhet. Om formiddagen var det trengsel ved begge messene, og det var allerede flere protestanter som kom. Vi har mottatt et meget vakkert harmonium i gave og pater Teillard, hvis begavelse er velkjent, var på en og samme tid organist, forsanger og sakristan. Jeg prekte - på norsk - over følgende emne: Det var troen på Kirken og den kjærlighet den inngir, som gav kallet til de første apostler. Kirken finner alltid apostler, idag er det oss, andre har gått forut for oss, og imorgen kommer nye i vårt sted. Jeg var meget beveget og var tydeligvis ikke den eneste: tenk å innvie, selveste pinsedag, et nytt kapell og et nytt språk i et protestantisk land! Selv om kapellet er lite - det dreier seg jo bare om et enkelt værelse - vil det allikevel være enda et katolsk senter i Christiania. Da er det selvsagt at våre hjerter strømmer over av takknemlighet og glede, samtidig som de bærer på store forhåpninger."
Så langt fra p. Halvorsens artikkel.
I "Norvegia Catholica - Moderkirkens Gjenreisning i Norge" (Oslo, 1942) skriver msgr. dr. K. Kjelstrup om den nåværende kirke:
"Dominikanerne hadde siden sin ankomst i Norge arbeidet iherdig for å samle midler til et kirkebygg. Flere kollektreiser til Frankrike hadde omsider innbrakt en tilstrekkelig sum til at arbeidet kunde påbegynnes, og den 8. september 1926 ble grunnsteinen vigslet i nærvær av provinsprioren pater Louis O.P. og de herværende franske diplomater. Sammen med grunnsteinen ble også en stein nedlagt fra det gamle dominikanerkloster i middelalderens Oslo, velvillig overlatt til dominikanerne av arkitekt Gerhard Fischer. Kirkebygget skred raskt fram, og til stor glede for ordenens mange venner kunne vigslingen av kirkeklokken finne sted den 25. september 1927. Klokken var fra det verdenskjente klokkestøperi Paccard i Annecy og hadde følgende inskripsjon:
"Jeg heter Reginald Marie Dominique, Frankrike har gitt meg til Norge, For St. Dominikus's kirke i Oslo, I det Herrens år 1927. Hs. H. Pave Pius XI. - Euntes docete omnes gentes (Gå hen og lær alle folk) - Ut sint unum (At alle må være ett)"
Den 2. oktober samme år mottok kirken sin høgtidelige vigsling av biskop Smit, assistert av hele Oslos geistlighet. Det ble en uforglemmelig høgtid for de mange som var til stede og lyttet til pater Béchauxs åndfulle franske preken. De tre vakre alter av grått marmor var en gave fra ordenens venner i Stockholm, og de praktfulle lysestaker på høgalteret hadde dominikanerne fått av pavelig kammerherre Christopher Paus i Roma. De sjeldent smakfulle korsvegbilder er malt på kobberplater av frk. Maria Knudtzon som også har skåret ut den stilfulle kommunionsbenk. Det prektige pipeorgel som kirken fikk kort tid etter vigslingen, var en gave fra ordenens venner i Frankrike. Kirken er oppført av arkitekt Harald Sund, og er et overmåte lyst og vennlig gudshus."
KI-Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)
16. oktober 2002