Etter at avgangskarakterene for alle landets tiendeklasser ble offentliggjort i forrige uke, har det vært mye positiv oppmerksomhet rundt de katolske skolene. To av de tre katolske skolene har ungdomstrinn, og begge kommer godt ut av det på rankingen. Dagbladet utropte 9. januar St. Sunniva katolske skole i Oslo til Norges beste, etter å ha fulgt en modell som ikke tok hensyn bare til det samlede karaktersnittet. I Bergens Tidenes oppslag fremgår det at St. Paul katolske skole i Bergen er blant de høyest rangerte i Hordaland. På VGs landsomfattende oversikt kom St. Sunniva ut som nummer 5 og St. Paul i Bergen som nummer 31. Også andre kristne privatskoler kommer svært godt ut i rangeringene.
Rektorene ved de katolske skolene er imidlertid lite opphengt i karakterer. Til Dagbladet uttalte rektor ved St. Sunniva, Geir Moen: "Vi fokuserer lite på karakterer på vår skole. Det er den karakteren elevene bærer inne i seg som er viktig, men selvfølgelig er det hyggelig å komme godt ut". Dette er et standpunkt Gjermund Høgh, rektor ved St. Paul og kontaktperson for sammenslutningen av de katolske skolene i Norge, er enig i: "Karakterer er ikke alt. Alle som er engasjert i skole, ikke minst skoler som er idéforankret, vet å ta slike undersøkelser med atskillige klyper salt. Vi må bare håpe og be for at våre skoler også på de mer avgjørende områder for barnas oppdragelse kan leve opp til sitt slagord: Katolske skoler - skoler du kan tro på." Likevel er han fornød med at de katolske skolene klarer å hevde seg, også faglig. "I Kirkeretten (canon 806 § 2) heter det at "Lederne av de katolske skoler har - under overvåkning av stedets Ordinarius - ansvar for at opplæringen som formidles i dem, markerer seg ved i det minste likt nivå også med de andre skoler i regionen med tanke på faglig standard." Det er tilfredsstillende at dette kravet i kirkeloven synes å være, i det minste rimelig, innfridd."
Skoler med mange innvandrerelever
Både St. Paul og St. Sunniva har et uvanlig stort innslag av elever fra innvandrerfamilier. På spørsmål om det er overraskende at skolene klarer å kombinere dette med et høyt karaktersnitt, svarer rektor Høgh: "Mange vil undres over at skoler med svært mange minoritetsspråklige elever kan komme så vidt gunstig fra en sammenligning med andre skoler når det gjelder karakterer, ofte vil disse elevene i det minste ha noe større vansker enn andre elever i norsk. Det man likevel også må ta med i betraktningen, er at mange av de minoritetsspråklige elever kommer fra stabile familiesituasjoner. Sammen med god skolemotivering, vil det kunne være gunstig ikke bare for de elever dette gjelder, men for et helt skolemiljø. Nå er dette et rosenrødt bilde, det er også nok av eksempler på at store minoritetsgrupper kan virke uheldig i et skolemiljø. Internasjonale undersøkelser (bl.a. James S. Coleman i USA) viser at det er en tendens at katolske skoler, mer enn både statlige og andre friskoler, makter å utløse de positive ressursene i en sammensatt elevflokk. Selv om der også ellers er en serie feilkilder og andre forhold som det må tas hensyn til før den karaktersammenligning vi har fått vil være "rettferdig", er det mulig å tolke våre katolske skolers resultater slik at det også i Norge kan være riktig at katolske skoler markerer seg på dette området.
KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)
15. januar 2003