Kyjiv - KI (KAP) - Den ukrainske religionsloven skal reformeres. Formannen for den statlige komiteen for religiøse anliggender, Viktor Bondarenko, erklærer at hans land vil ta hensyn til innvendingen fra Europarådets parlamentarikerforsamling mot den eksisterende loven. Europarådet har betegnet reglene for registrering av religiøse fellesskap som alt for kompliserte, og de har også kritisert det langsomme tempoet i tilbakegivelsen av den kirkelige eiendom som ble beslaglagt av kommunistregimet.
Bondarenko sier at myndighetene verken kan eller vil ignorere disse innvendingene. Den gjeldende «Loven om samvittighetsfrihet og religiøse organisasjoner» ble vedtatt for elleve år siden. Siden da er det mye som er forandret, både i kirkenes liv og kirkenes betydning i samfunnet, sier Bondarenko.
Han opplyser at en ny lovtekst allerede er under utarbeidelse i samarbeid med «Det ukrainske råd for kirker og religiøse fellesskap». En viktig forbedring for kirkene skal bestå i at de i fremtiden får status som juridisk person. Hittil har bare de enkelte sogn og menigheter kunnet la seg registrere. Omgjøring av bygninger til kirker og forsamlingslokaler skal gjøres lettere. Dessuten skal kirkene få nye muligheter til sosial virksomhet, og dessuten skal det bli mulig med sykehus- og fengselssjelesorg.
Ifølge lovforslaget skal den statlige religionskomiteen få mer kompetanse til å kontrollere de lokale myndighetene ved anvendelsen av religionsloven. Ifølge Bondarenko er det ikke planlagt noen ny regulering av utenlandske geistliges virksomhet i Ukraina.
I Ukraina er det nå registrert mer enn 20.000 religiøse organisasjoner og fellesskap. Ifølge de siste statlige opplysningene tilhører disse mer enn 60 forskjellige religiøse konfesjoner. Med knapt 13.000 menigheter utgjør Den ortodokse kirke mer enn halvparten av de registrerte fellesskapene. Blant landets tre ortodokse kirker er den Moskva-tro ukrainsk-ortodokse kirke av Moskva-patriarkatet den klart største med 9.000 menigheter, fulgt av den ukrainsk-ortodokse kirke av Kyjiv-patriarkatet med knapt 2.800 menigheter og Den ukrainske autokefale ortodokse kirke med rundt 1.100 sogn. De to sistnevnte kirkene har i de siste årene ensidig brutt med Moskva, men er ikke anerkjent av verdensortodoksien.
Den nest største kirken i Ukraina er ifølge disse opplysningene Den gresk-katolske («unerte») kirke med mer enn 3.300 menigheter. Denne kirken, som er av bysantinsk ritus, men i enhet med Roma, ble forbudt i 1946 og tvangsinnlemmet i den ortodokse kirken, men i 1990 ble den igjen tillatt. Tallet på protestantiske menigheter angis til mer enn 1.000. Blant de religiøse minoritetene hører også den armensk-apostoliske kirke med 16 registrerte menigheter, men den har vært representert i landet siden 1000-tallet. I tillegg kommer 198 jødiske og 391 muslimske menigheter.
Kathpress 5. februar 2003 KI - Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo (o: pe)
5. februar 2003