Vatikanet - KI KAP) - Fire år etter den katolske bispesynoden for Europa i september 1999 har Paven sammenfattet synodens resultater i et sluttdokument, den 152 sider lange skriv "Ecclesia in Europa" (Kirken i Europa). At det har tatt så lang tid, skyldes delvis at han også har avventet beslutningen om en eventuell EU-utvidelse, og debatten rundt EU-forfatningen. "Ecclesia in Europa" er å forstå som et "manifest" for det nye Europa: En fremtidsplan som forplikter kontinentet på dets kristne identitet og som verdifellesskap, en oppfordring til åpenhet, og en påminnelse om det ansvar Europa må føle for sine egne borgere og for verden i sin helhet.
"Europa, ikke glem din historie!" formante den 83 år gamle Johannes Paul II under den høytidelige vespergudstjenesten til Peters og Pauls fest, der også en høytstående ortodoks delegasjon deltok. Den kristne tro og dens verdier hører "på en dyptgripende og forpliktende måte til den europesike kulturs fundamenter", understreket Paven. Det er feilaktig å redusere kristendommen til noe kulturavhengig. Kristendommen står i dialog med alle kulturer og gir dem orienteringshjelp til å "hente frem det beste fra alle felter av viten og menneskelig samhandel". Slik er Europas kristne røtter "den ypperste garanti for dets fremtid", fremholder Paven.
Ihukommelsen av denne kristne arv trues i dag av å gli inn i glemselen, eller av å bli fortrengt. Vantro og religiøs likegyldighet har utbredt seg i det gamle Europa, beskriver Paven.
Paven avviser at Kirken kan avsondres og avskjæres fra den statlige og offentlige sfære, og viser til at Kirken fremfor alt med sin sosiallære bidrar med et enestående element til et demokratisk Europas oppbygning og enhet. Den kirkelige modell på hvordan enhet i mangfold virkeliggjøres, er også forbilledlig for kontinentet.
En gang til sammenfatter Paven de forventninger Kirken har til EUs nye Europa-forfatning: I den må det "knyttes tydelig an til Europas religiøse og i særdeleshet kristne arv". De kristne kirkesamfunn må kunne få organisere seg fritt, i henhold til egne statutter og overbevisninger. Det må tas hensyn til "trossamfunnenes særlige egenart", og en dialog mellom dem og EU må fastlegges. Og dessuten må den rettslige status som kirkene allerede nå nyter i medlemstatene, sikres også for fremtiden. Det meste av dette er virkeliggjort i utkastet til EU-forfatningen, men ikke den eksplisitte referanse til Europas kristne arv.
Europa må fremme solidaritet og frihet i hele verden. Her anbefaler Paven at man, nå som man er stilt overfor en voksende globalisering, gjennomtenker på dytt det internasjonale samarbeid "i lys av en ny solidaritetskultur". Stilt ovenfor det voksende migrasjonsfenomen går Paven inn for "intelligente former for mottagelse og gjestmildhet", samtidig som de statlige myndigheter må utøve sitt ansvar for å "kontrollere innvandringstilstrømningen under hensyntagen til de krav fellesskapets beste stiller".
Europa som kultur- og verdifellesskap forutsetter et nært samarbeid mellom alle kristne, og også dialogen for eksempel med islam. Nen her signaliserer også dokumentet noen grenser. Man må være klar over "den betraktelige forskjell" mellom den europeiske kultur med dens dype kristelige røtter, og den muslimske tenkemåte. Paven går her sterkt inn for gjensidighet: Religionsfrihet for muslimer i Europa, men også full religionsfrihet for de kristne restminoriteter i dagens muslimske kjerneområder.
KI/KAP - Kathpress 29. juni 2003 (ct)
29. juni 2003