| Kardinal Husar sammen med paven under besøket i Ukraina |
| Les også: |
Lviv - KI (KAP) - Den gresk-katolske storerkebiskopen av Lviv i Ukraina, kardinal Lubomyr Husar, sier at det langsiktige målet for de økumeniske bestrebelsene i landet må være en forening av alle kirkene av bysantinsk ritus i ett «Kyjiv-patriarkat». I et brev til de troende forsvarer Husar sin Kirkes planer om å flytte hovedsetet fra Lviv til hovedstaden Kyjiv (Kiev). Han forsvarer også kravet til Roma om å opphøye den ukrainsk-katolske «unerte» kirke til rang av et patriarkat. Samtidig inviterte han de tre grenene av den ortodokse kirke i Ukraina om å sammen med den unerte Kirken å begi seg på veien til en ekte økumenisk dialog med det formål å finne en ekte enhet i en «Kyjiv-kirke».
Kardinal Husar minner om at Kyjiv ble den slaviske kristenhetens «Mor» gjennom dåpen av Rus-riket under den hellige storfyrst Vladimir I (980-1015) i 988. Den gangen var øst- og vestkirken ennå ikke delt, og derfor var Rus-riket i Kyjiv åpen mot begge sentrene i den daværende kristenheten - Konstantinopel og Roma. Til tross for alle senere splittelser og sørgelige konflikter har det i den ukrainske tenkningen alltid blitt bevart en bevissthet om denne enheten, og det gir håp, sier storerkebiskopen.
Husar anbefaler de ukrainske kirkene i forholdet til hverandre å rette blikket fra fortiden til fremtiden. Vurderingen av tidligere hendelser og epoker i den ukrainske kirkehistorien er stadig preget av de ulike konfesjonenes egne synsvinkler. Letingen etter et felles syn er en oppgave for historikerne, mens det for de kirkelige ansvarlige som for alle ukrainske kristne nå må være «tid for handling» og ta skrittene inn i fremtiden.
Videre appellerte storerkebiskopen for en større selvstendighet for de fire bysantinske kirkesamfunnene i Ukraina overfor de dominerende kristne sentrene Konstantinopel, Roma og Moskva. «Avhengigheten» har svekket enheten i den ukrainske kristenheten. I dag gjelder det å utforme forholdet til disse «sentrene» på nytt, også i betraktning av det faktum at Ukraina i dag igjen er en selvstendig stat.
Anstrengelsene for enhet i den ukrainske Kirken må ikke betraktes utenfra i kategorier av «innflytelsessfærer», understreker Husar. På den andre siden er selvfølgelig forholdet mellom øst- og vestkirken ikke uten innflytelse på de indre ukrainske forholdene. Det er vesentlig at man går bort fra en «økumenikk av ultimatumer» og finner frem til en «medspiller-dialog».
Alle de fire bysantinske kirkene i Ukraina - Den ukrainsk-ortodokse kirke av Moskva-patriarkatet, den ukrainsk-ortodokse kirke av det ikke anerkjente «Kyjiv-patriarkatet», den ukrainske autokefale ortodokse kirke og den gresk-katolske Kirke i kommunion med Roma, må derfor søke etter nye veier til enhet. Aller først må den nåværende kirkelige situasjonen betraktes som en fase i utviklingen, og ikke avvises som «et brudd på den eneste mulige mellomkirkelige orden». De ukrainske kirkene har hver sine erfaringer, fordeler og forbindelser, og disse bør deles og dermed komme alle til gode, sier kardinal Husar.
Kathpress 7. mai 2004 KI - Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo (o: pe)
7. mai 2004