|
Bilde
|
| Biskop Bernt Eidsvig |
Jeg henvender meg til de troende for første gang med noen tanker om fastens innhold og forslag til program for denne botsperioden. Ikke noe av dette skulle forlange for meget av noen av oss. Så tror jeg også at verken dere eller jeg har noen unnskyldning for å springe lett over disse linjer. Intet av det jeg anbefaler er av nyere datum enn det første århundre, og alle tanker og forslag jeg antyder er like nyttige, enkle og virkningsfulle som de var den gang.
Fasten er en tid for omvendelse, fra noe og til noe annet. Dette er alvorlig, for det vi vender oss bort fra er det negative, gale og syndige i våre liv. Vår retning er Kristus. Han er målet for vårt liv, og påtrengende tydelig skal han være det i disse 40 dager. Selv om det ikke nødvendigvis dreier seg om mange gradene, har vi mistet retningen alle sammen. For å finne den igjen, har vi både åndelige og praktiske midler for hånden:
Herren selv anbefaler sine disipler å trekke seg tilbake til et rolig sted, dvs. et sted de kan konsentrere seg om Gud. Der er kanskje ikke så mange av disse, men kirken er ett. Uten Guds støtte i evangeliet og sakramentene finner vi ingen vei tilbake. Det skulle ikke være umulig å få til et ekstra messebesøk i uken. Dette ekstra messebesøket kan du gjerne ofre til en spesiell intensjon. Det kan være en person som har sluttet å gå i messen eller en som aldri har gått; det kan være et eller flere mennesker som lider nød. Be om Guds hjelp og velsignelse for personer eller formål. Samtidig hjelper det å finne mer tid til å be hver dag, og ro til å be. Det er mulig å overvinne hindringer.
Det er nødvendig å nekte seg selv et eller annet i fastetiden - det skal gjøre litt vondt. Om det er røyken eller vinen eller sjokoladen, et offer av noe vi vil savne må til. Alle som har prøvet, vet at det ikke er lett. Det er naturligvis ikke vår privatøkonomi som skal belønnes, men noen som ikke har luksus å gi avkall på.
Jeg anbefaler Caritas og vil selv gi det jeg kan avse til Caritas.
Et offer skal støttes av gode gjerninger, bare på den måten kan omvendelsen bli helt igjennom positiv. Gled mennesker! Her er det ingen mangel på muligheter; gleden kan formidles på forbausende mange måter. Ingen av oss er så fantasiløs at vi ikke kjenner noen.
Fasten er vår vei til Kristus. Vi går den ikke alene. Som kirke kjenner vi retningen. Se på dem som har kastet unødig bagasje av og går med sikre skritt. Kun én person i frelsens historie kan si: jeg bærer dine byrder. Ikke bare går vi til ham, han går med oss.
Oslo, den 4. februar 2006
CaritasINFO (28. februar 2006)