| Se også: |
|---|
Den gamle pavetittelen "Vestens patriark" er ikke anvendelig i dag, når Vesten strekker seg fra USA til New Zealand, forklarte Vatikanets Råd for kristen enhet i en uttalelse den 22. mars - i anledning av at denne tittelen ble luket bort i årets opplag av Vatikanets årbok Annuario Pontificio.
Slik lyder Vatikanets uttalelse:
I Annuario Pontificio 2006 mangler blant annet pavens tittel "Vestens patriark". Dette er blitt kommentert på flere måter og krever en forklaring:
Enkelt forklart kan man ut fra en historisk synsvinkel si at de tidligere patriarkatene i Midt-Østen, som ble slått fast av konsilene i Konstantinopel (381) og Kalcedon (451), gjalt klart avgrensede områder, mens Romas biskops territorium forble uklart. I det keiserlige kirkesystem, som ble skapt av keiser Justinianus (527-565) i Midt-Østen, ble paven beskrevet som "Vestens Patriark", ved siden av de fire østlige patriarkatene (Konstantinopel, Alexandria, Antiokia og Jerusalem). Roma foretrakk imidlertid tanken om Peters tre bispeseter: Roma, Alexandria og Antiokia. Uten å anvende tittelen "Vestens patriark", ble paven nevnt som den fremste av de fem patriarkene på det fjerde konsilet i Konstantinopel (869-870), det fjerde Laterankonsil (1215) og konsilet i Firenze (1439).
Tittelen "Vestens patriark" ble benyttet i år 642 av pave Teodor I. Siden ble den brukt sjelden og uten klar betydning. Den ble vanlig på 1500- og 1600-tallet, da pavens titler økte i antall. I Annuario Pontificio dukket den opp første gang i år 1863.
I dag hviler uttrykket "Vesten" på en kulturell kontekst, som ikke bare omfatter Vest-Europa, men også USA, Australia og New Zealand, og som skiller seg fra andre kulturelle kontekster. Selvsagt sikter ikke begrepet "Vesten" på et kirkelig territorium og kan ikke benyttes som en definisjon av et patriarkats territorium. Dersom man vil gi uttrykket "Vesten" et innhold som kan gripes av kirkerettens språk, kan det bare sikte til den latinske kirke. Derfor uttrykker tittelen "Vestens patriark" den spesielle relasjonen mellom Romas biskop og den latinske kirke, og burde sikte til Romas biskops spesielle jurisdiksjon over den latinske kirken.
Tittelen "Vestens patriark" var altså allerede fra begynnelsen av uklar og ble med tidenes gang praktisk talt ikke anvendbar. Derfor faller det meningsløst å fortsette og dra den med seg. Den katolske kirken har dessuten ved Annet Vatikankonsil funnet en kirkerettslig ordning som passer til dagens behov, i bispekonferansene og deres internasjonale samarbeidsorgan.
Å utelate tittelen "Vestens patriark" endrer ingenting i anerkjennelsen av de gamle patriarkale kirkene, som høytidelig ble forkynt av det Annet vatikankonsil (Lumen Gentium 2 og 3) (...) Å avstå fra tittelen er et uttrykk for historisk og teologisk realisme og skulle kunne hjelpe den økumeniske dialog.
Vatikanradioen (28. mars 2006)