Se også: |
---|
Kvelden den 6. april deltok Benedikt XVI i en sammenkomst med ungdommer fra bispedømmet Roma på Petersplassen. Møtet var en forberedelse til Den 21. Verdensungdomsdagen (WYD), som ble feiret på palmesøndag i bispedømmer verden over med tema: "Ditt ord er en lykt for min fot, og et lys på min sti".
Før paven ankom, hadde orkestre og kor underholdt forsamlingen - av og til med dans til. Italienske sangere, som Ron og Guiseppe Povia, deltok også i begivenheten.
Paven ankom kl. 18.00 og hilste de unge på plassen. Sammen med dem hilste han også verdensungdomsdagskorset, som ble båret inn på plassen av en gruppe ungdommer fra den tyske byen Köln, stedet for feiringen av Verdensungdomsdagene i fjor.
Maddalena Santoro, søster av fr. Andrea Santoro som ble myrdet i Trabzon i Tyrkia i februar i år, leste noen ord til minne om sin brors liv og vitnemål. Broren var prest tilhørende bispedømmet Roma. Etter at hun hadde lest opp minneordene, reiste Benedikt XVI seg, omfavnet henne og takket for at hun deltok i møtet.
Paven besvarte så spørsmål fra fem unge mennesker omkring temaene Den hellige skrift, kjærlighet, apostolat, kall og forholdet mellom vitenskap og tro.
"Bibelen", sa Hans Hellighet til den første av spørsmålsstillerne, en ingeniørstudent som ville vite om Den hellige skrift alltid er Guds Ord, "kan ikke leses som om den er en historiebok (...) Ordet kan ikke leses som en akademisk øvelse, men ved å be og si til Gud: 'Hjelp meg å forstå Ditt Ord' ".
Paven anbefalte også at Den hellige skrift bør leses ved å følge "mestrene i Lectio Divina, sammen med Guds Folk og i kommunion med Kirken, som viderefører Ordet gjennom århundrene."
Om det annet tema, kjærlighet, minnet paven om hvordan de første sidene i Skriften sier at av kjærlighet "skal mannen forlate sin far og sin mor, han skal følge kvinnen og de skal bli ett kjød, ett liv. Fra begynnelsen av har vi derfor fått en profeti om hva ekteskapet er, en visjon som forblir den samme i Det nye testamentet. Det er et sakrament som universets skaper har innskrevet i menneskene selv (...) Det er derfor ikke Kirkens oppfinnelse."
Om apostolatet sa paven at det framfor alt består i å "bringe Gud inn i våre samfunn og våre liv. Gud som viste oss sitt ansikt i Jesus, som elsket oss til døden og som seiret over det onde."
Som svar til en annen ungdom som spurte ham om kall, forklarte Benedikt XVI sin egen beslutning om å bli prest. "Jeg vokste opp i en verden som er helt forskjellig fra den vi lever i nå," sa han, "på den ene side var det kristne omgivelser, og det var vanlig å gå i kirken, men på den annen side levde vi under naziregimet, som ønsket en verden uten prester. Ansikt til ansikt med denne brutale og umenneskelige kulturen, forsto jeg at evangeliet og troen viser den rette veien å følge."
Det var også andre faktorer som hjalp ham til å oppdage sitt kall, fortsatte paven, "slik som teologien og skjønnheten i liturgien. Selvfølgelig manglet det ikke på vanskeligheter, og jeg spurte meg selv om jeg kunne klare å leve hele livet i sølibat, da jeg var klar over at teologien ikke var tilstrekkelig til å bli en god prest.Mot og ydmykhet er også nødvendig, og også tillit og åpenhet til å spørre seg selv hva det er Gud ønsker. Det er et stort eventyr, men livet kan bare leves hvis vi har motet til å våge og troen på at Herren ikke vil forlate oss."
Til slutt snakket paven om forholdet mellom vitenskap og tro, og forklarte at mens matematikk er skapt av menneskets forstand og forklarer naturlovene, "finnes det en intelligens som eksisterer forut for matematikk og naturlover, nemlig Guds intelligens; med andre ord, en 'intelligent plan' som skapte både naturen med sine lover og den menneskelige forstand."
"Det er to muligheter", la han til, "Gud eksisterer, eller Han eksisterer ikke. Med andre ord erkjenner vi eksistensen av et høyere intellekt - eller vi fastholder det irrasjonelles eksistens. Når alt kommer til alt, kan vi ikke snakke om å 'bevise' det ene eller andre prosjektet, men den overveldende mulighet som kristendommen gir oss, er å velge rasjonaliteten, velge fornuftens forrang."
Ved slutten av møtet, ga paven som et symbol Bibelen til mange av ungdommene og bekreftet at den er "en lykt for deres føtter". Han mintes også Johannes Paul II, "et mektig vitne for Guds ord." Så gikk han ned i krypten i Peterskirken, sammen med en gruppe ungdommer, for å be ved sin forgjengers grav.
VIS, 7. april 2006 (10. april 2006)