"På et sted som dette, finnes ingen ord"
Pave Benedikt XVI besøkte søndag, på den siste dag av sin fire dagers apostoliske reise til Poen, konsentrasjonsleiren i Auschwitz. Det var paven selv som hadde ønsket å besøke denne under sin pilegrimsreise til sin forgjengers hjemland.
"Å tale på dette ondskapens sted, hvor en uendelig mange forbrytelser mot Gud og menneskene ble begått, er omtrent umulig - og det er særlig vanskelig og problematisk for en kristen, for en pave fra Tyskland," sa Den Hellige Far i begynnelsen av sin tale.
"På et sted som dette, finnes ingen ord," sa han. "Til syvende og sist kan det bare bli en tung taushet - en taushet som i seg selv er et rop til Gud fra hjertet: Hvorfor, Gud, var du taus? Hvordan kunne du tolerere alt dette?"
"Jeg kommer hit i dag som en sønn av det tyske folk," sa pave Benedikt XVI. "Av denne grunn både kan og må jeg gjengi Johannes Paul IIs ord: Jeg kunne ikke unnlate å komme hit. Jeg måtte komme."
"Det er en plikt overfor sannheten og rettferdigheten, på grunn av alle de som led her, en plikt overfor Gud, å komme hit som pave Johannes Paul IIs etterfølger og som sønn av det tyske folk - en sønn av det folk som reiste en ring av kriminelle som fikk makt gjennom falske løfter om fremtidig storhet og gjenreising av nasjonens ære, storhet og velstand, men også gjennom grusomheter og spredning av frykt, med det resultat at vårt folk ble brukt og misbrukt som et instrument for deres tørste etter ødeleggelse og makt."
"Ja, jeg kunne ikke unnlate å komme hit," utbrøt Den Hellige Far.
Personlig ønske
På samme måte som de som ble deportert til leiren for mange år siden, kunne paven lese ordene over porten, skrevet på hans tyske språk: "Arbeit Macht Frei". Originalskiltet er for tiden til restaurering, og er erstattet med en kopi, men i anledning pavebesøket var originalskiltet midlertidig hengt opp igjen.
Vatikanets talsmann Joaquín Navarro Valls bekreftet lørdag at dette var et besøk paven selv inkluderte i sin timeplan for Polen-reisen.
Etter å ha besøkt leirens grusomme områder i stillhet, og etter å ha bedt i lang tid og snakket med overlevende fra utryddelsesleiren, holdt Den Hellige Far sin tale med en bestemt stemme: "Hvor var Gud på den tiden? Hvorfor tiet han?" spurte paven.
"Vi kan ikke se inn i Guds mystiske plan - vi kan bare se stykkevis og delt, og vi ville gjøre feil i å gjøre oss selv til dommere over Gud og historien," sa han.
"Og vårt rop til Gud må også være et rop som gjennomborer hele vårt hjerte, et rop som rommer Guds skulte nærvær - slik at hans kraft, kraften han har plantet i våre hjerter, ikke begraves eller gjemmes gjennom egoisme, likegyldighet eller opportunisme," advarte Benedikt XVI.
Mørke krefter
"La oss rope til Gud, med hele vårt hjerte, i denne stund, når nye ulykker rammer oss, når alle mørke krefter på ny synes å ramme menneskenes hjerter: om det er misbruk av Guds navn for å rettferdiggjøre sanseløs vold mot uskyldige, eller kynisme som nekter å anerkjenne Gud og latterliggjør troen på ham," fortsatte paven.
"La oss rope til Gud," la han til, "om at den dagen må komme at han kaller menn og kvinner til omvendelse og hjelper dem til å se at vold aldri fører til fred, men bare skaper mer vold - mer og mer ødeleggelse, der alle til slutt blir tapere."
Etter å ha forlatt konsentrasjonsleiren, dro Den Hellige Far med bil til flyplassen ved Krakow/Balice, hvor avskjedsseremonien fant sted - med blant annet den polske president Lech Kaczynski til stede.
Les mer om pavens apostoliske reise til Polen her.
Zenit (29. mai 2006)