|
Bilde
|
|
Bilde
|
|
Bilde
|
|
Bilde
|
|
Bilde
|
|
Bilde
|
Smak og se at Herren er god! (Salme 34,9)
Nytt år og nytt liv med Saligprisningenes fellesskap
Tid og sted: 29. desember 2006-1. januar 2007 i St. Josef menighet i Haugesund
Tid for å leve sammen i Saligprisningenes Fellesskaps spiritualitet for alle mellom 17 og 35 år.
Programmet er fylt med lovsangbønn og tilbedelse, vitnesbyrd og foredrag, Shabbat og danser fra Israel.
Helgen ledes av Saligprisningenes Fellesskap fra Monastère de la Visitation i Pont Saint Esprit i Frankrike og Den Hellige Families Fraternitet.
Du trenger å ha med deg sovepose og Bibel
Kostnad: Frivillige gaver.
Påmelding: Innen 20. desember 2006 til p. Irek Zielinski, tlf. 99 23 37 90 eller irek@katolsk.no
Hva er Saligprisningenes fellesskap?
Alt har en begynnelse, og Saligprisningenes Fellesskap har sin. Kan vi si at det begynte den 25. mai 1973, da Jo og Ephraïm Croissant sammen med et annet par sa ja til Guds kall om å leve Evangeliets radikalitet, slik det uttrykkes ved Jesu ord: "Følg Meg"? Kanskje det begynte i 1974 da det første huset ble grunnlagt i Valences i Frankrike, som et fellesskap hvor man delte det man hadde, fulge apostlenes undervisning og lot seg nære av bønnen og eukaristien, etter eksempel fra de første kristnes liv, slik det beskrives i Apostlenes gjerninger (2, 42-47).
Sannsynligvis begynte det enda tidligere, da den protestantiske teologistudenten Ephraïm Croissant i sin søken etter å følge Jesus blir stilt overfor to realiteter som senere skal danne grunnpillarene i det fellesskapet som vokser frem: Maria og Eukaristien. Møtet med denne virkeligheten fører til at fr Ephraîm trer inn i Den katolske kirkes fulle fellesskap. "Guds Mor Maria er de moderne tiders apostel og misjonær. Vi opplever stadig hvor sterk hennes forbønn er i vårt liv. I Marias kjølvann blir vi dratt med for at hun med en mors mildhet skal vise oss sin Sønn, Han som døde for oss på korset og som oppstod fra de døde for å gi liv til verden."
Saligprisningenes Fellesskap er først og fremst et kontemplativt fellesskap. Dets næring er Eukaristien. Daglig Eukaristifeiring går over i kontinuerlig tilbedelse av Det hellige Sakrament. Gjennom lovsang og tilbedelse, gjennom liturgiens skjønnhet, både i tidebønnene og Eukaristifeiringen, ønsker Fellesskapet å besvare Herrens kjærlighet til oss.
I 1975 etablerte Saligprisningenes Fellesskap et hus i Aïn Karim i Israel. Aïn Karim er stedet hvor de to kommende mødrene Maria og Elisabeth møttes, og hvor Elisabeth tok imot Maria som "sin frelsers Mor" og Maria sang sin "Magnificat" (se Lukas 1, 39-56). Dette møtet feirer Kirken den 31. mai. Møtet er et tegn på de sterke åndelige bånd som knytter Kirkens mysterium til Israels mysterium. Israel, Guds utvalgte folk, er, som Herrens tjener pave Johannes Paul II sa, "våre eldste brødre", og vår kristne Kirke er en gren innpodet på Israels stamme. I Saligprisningenes Fellesskap kommer våre bånd til Israel og det jødiske folk konkret til uttrykk på flere måter, blant annet gjennom at vi hver fredag feirer Shabbat.
I møtet med andre kommuniteter ble det tidlig klart for grunnleggerne av Saligprisningenes Fellesskap at konsekrerte, det vil si prester og andre som har valgt et liv i sølibat "for Himmelrikets skyld", og mennesker som lever sitt kall i familielivet, kunne dele sine erfaringer og livssituasjoner med hverandre.
Derfor består Fellesskapet av mennesker som lever ulike realiteter, med respekt for hver stands egenart og særlige plass i Kirken. Det er ikke snakk om noen form for "synkretisme", noe sammenfall eller blanding av levemåter, men at enhver lever sitt kall og sin karisma i en gjensidig oppmuntring og stimulering . Hver livsform har sitt "rom" for å leve og utvikle sitt spesifikke kall. Broder Joseph sier: "De forskjellige livsvalg utfyller hverandre, og gjennom denne levemåten finner jeg igjen den måten vi lever på i Ny-Kaledonia, der jeg kommer fra: sammen danner vi én og samme familie!"
De første årene i Saligprisningenes Fellesskap besto av en utdypning av bønnelivet, med vekt på stille bønn og tilbedelse. Det var en søken etter hjerteslagene i Kristi mystiske Legeme, hvor Fellesskapet gjorde ordene fra den hellige Therese av Lisieux til sine: "I hjertet av min Mor Kirken vil jeg være kjærligheten!"
Årene som fulgte ble preget av at treet skjøt nye skudd og dannet nye grener. Fellesskapet ble grepet av hvor tvingende nødvendig det er å forkynne Kristi budskap, slik alle døpte er forpliktet til. Flere hus ble opprettet, ikke bare i Frankrike, men i andre land og andre verdensdeler. Flere apostolater ble også opprettet: Evangeliseringsskoler, apostolat for personer som står overfor vår moderne tids vanskeligheter, især for kvinner stilt overfor spørsmålet om abort, evangelisering gjennom medier, apostolat for ungdom, presteseminarer osv.
Den 8. desember 2002 anerkjente Det pavelige Råd for legfolk Saligprisningenes Fellesskap som internasjonal forening av troende av pavelig rett.
I dag teller Saligprisningenes Fellesskap omtrent 1500 medlemmer fordelt på 29 land : Afrika (7), Nord-Amerika (3), Syd-Amerika (1), Asia (4), Europa (13), Midtøsten (2) og Oseania (2).
En av Fellesskapets grener, som hører med til det som kalles Béatitudes-famlien, er Fraterniteten av Den Hellige Familie, som p. Irek Zielinski, sogneadministrator i St. Josef i Haugesund, er med i. Fraterniteten samler seminarister, diakoner og prester som ønsker å leve sitt ministerium i bispedømmene, innenfor rammen av livsfellesskap ("fraterniteter") preget av en felles spiritualitet.
Legfolk kan være knyttet til Fraterniteten. I Norge er det i dag to legpersoner som er medlemmer av Fraterniteten.
Fraterniteten svarer på kallet fra Det annet Vatikankonsil om prestenes broderlige liv: "Prestene har fremdeles behov for å hjelpe hverandre i utviklingen av det åndelige og intellektuelle liv... det oppfordres til en form for liv i fellesskap eller en deling av et slikt liv blant prester" (Presbyterium Ordinis 8),og den finner sin næring i disse ordene fra fr Ephraïm: "Det er ikke godt for presten å være alene."
Medlemmene av Fraterniteten vil leve et liv i kjærlighet og deling med andre, etter eksempel fra den Hellige Familie i Nasaret; "den lille treenigheten på jorden". Deres fremste pastorale oppgave skal være de kristne familier, foreldrene, barna og de unge.
Fraterniteten har også en misjonerende dimensjon. Denne dimensjonen fortsetter Kristi frelsesverk og den spesielle med-forløsningen som Maria og Josef utførte, de som var de jordiske foreldre til Guds Ord.
"Sier dere ikke selv: Ennå er det fire måneder til høsttiden er inne? Men Jeg sier dere: Løft blikket og se på markene: de står alt hvite, ferdige til å høstes! " (Joh. 4,35)
P. Irek Zielinski / KI-Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (10. november 2006)