Mariahelligdommen i Mariazell er Østerrikes viktigste valfartssted |
Se også: |
---|
Den hellige far Benedikt XVIs syvende apostoliske reise ble innledet fredag den 7. september, da han kl. 11.15 landet på Wiens internasjonale flyplass. Pavens to dager lange pastorale reise til Østerrike foretas i anledning Maria-helligdommen Mariazells 850-årsjubileum. Det var den østerrikske president Heinz Fischer som under en audiens med Den hellige far i oktober 2006 inviterte ham til å besøke helligdommen.
Program
I løpet av de to dagene i Østerrike skal Den hellige far primært besøke Maria-helligdommen Mariazell, som i år feirer 850-årsjubileum. Han skal også møte politiske og kirkelige myndigheter, ordensfolk, besøke det gamle cistercienseklosterer Det Hellige Kors utenfor Wien, samt samtale med firvillige fra katolske og sivile organisasjoner.
Ved pavens ankomst i Wien ble han møtt velkommen av sivile og kirkelige myndigheter. Blant dem var Østerrikes president Heinz Fischer og Wiens erkebiskop og kardinal Christoph Schönborn. Etter velkomstseremonien holdes blant annet en minneseremoni ved Holocaust-minnesmerket på byens Judenplatz. Kl. 17.30 møter paven landets president, øvrige myndigheter og det diplomatiske korps. Paven tilbringer natt til lørdag i Wien og overnatter i nuntiaturet.
Lørdag morgen går ferden videre med helikopter til Mariazell. Der feirer Den hellige far messe utenfor Vår Frue av Mariazell-basilikaen, som ligger sørvest for Wien. Deretter er det lunsj med landets biskoper. Lørdag kveld feirer paven vesper med diakoner og ordensfolk.
Søndag den 9. september leder Den hellige far en prosesjon gjennom Wien. Prosesjonen ankommer Stefansdomen, hvor det feires messe kl. 10.00. Deretter ber Den hellige far Angelus på plassen utenfor katedralen.
Den 9. september reiser han hjem via Wien. Hele pavens program i Østerrike kan leses her.
Vår Frue av Mariazell
Maria-helligdommen i Mariazell er ikke blant de mest berømte Maria-valfartsstedene. Likefullt er det Østerrikes største pilegrimsmål, og kardinal Joseph Ratzinger besøkte selv helligdommen i 2004, kun kort tid før han ble valgt til pave.
Ifølge tradisjonen skal en benediktinermunk ved navn Magnus i 1157 ha blitt utsendt fra sitt kloster til dette da avsidesliggende området for å betjene lokale kristne. Han brakte med seg en liten statue av Maria med Jesus-barnet som holder et eple, utskåret i lind. Ifølge legenden skal Magnus mot slutten av reisen ha opplevd at en stor steinblokk sperret veien. Han ba da foran statuen. Med ett knuste steinen av seg selv, og han kunne fortsette sin pastorale reise. Da Magnus ankom sitt bestemmelsested, hjalp lokale innbyggere ham til å bygge en klostercelle med kapell, hvor statuen ble oppbevart. Navnet Mariazell stammer fra nettopp "Marias celle".
Gjennom årene som fulgte krediterte mange troende mirakler og bønnesvar til statuen. Det utviklet seg til et valfartsmål, og den lille kirken måtte stadig bygges på. På 1300-tallet tiltrakk kirken pilegrimer fra områder som i dag tilhører Østerrike, Ungarn, Frankrike, Italia, Kroatia, Tsjekkia, Sveits, Tyskland og Polen. Vår Frue av Mariazell er æret som Østerrikes mor, mor til de slaviske folk og som skytshelgen for Ungarn.
I 1377 bygget kong Louis av Ungarn en gotisk kirke på stedet, som takk for en tidligere militær seier over tyrkerne. Under habsburgerne, som var ivrige forsvarere av motreformasjonen, ble Mariazell på 1600-tallet definert som nasjonalhelligdom. Derved økte pilegrimsstrømmen ytterligere.
Dagens basilika er fra midten av 1600-tallet og har nylig gjennomgått en stor renovasjon. Kirken er plassert rett over Maguns sin opprinnelige celle og har bevart elementer fra den gotiske 1300-tallskirken.
Under kommunistbølgen i Europa var Mariazell et yndet valfartsmål for katolikker bak jernteppet. Det var derfor antagelig ikke tilfeldig at det var den polskfødte pave Johannes Paul II som i 1983 ble den første pave til å besøke helligdommen.
Det offisielle nettstedet for den apostoliske reisen til Østerrike finner du her.
CNS - Catholic News Service (7. september 2007)