I anledning prestenes år, som paven proklamerte i mars 2009, har det over hele verden de siste tolv måneder blitt satt fokus på prestenes tjeneste, for Gud, for Kirken og for det troende folk.
Pave Benedikts ønske for dette "prestenes år" har vært å løfte frem prestenes tjeneste uten å glorifisere hver enkelt prest. Uten prestene vil det ikke være noe eukaristisk feiring og uten den eukaristiske feiringen vil heller ikke Kristi sakramentale tilstedeværelse blant folket være tilstede.
Den høytidelige avslutningen av prestenes år ble holdt i Roma 9-11. juni i år, og sammenfalt med 150-årsjubileet for Jean-Marie Vianneys død. Jean-Marie Vianney var sogneprest i Ars i Frankrike og er prestenes skytshelgen.
Alle katolske prester i hele verden var invitert og forventningene fra Vatikanet om at mange ville komme var store. De største optimistene håpet på så mange som 10 000, men arrangørene planla et arrangement for 8 000. En uke før arrangementet skulle starte fikk vi som var påmeldt melding om at det den siste tiden var ekstra mange som hadde meldt seg på, og at gruppen av prester (det var tenkt at vi skulle være samlet hele tiden) måtte deles i to.
Torsdag den 9. juni begynte markeringen av avslutningen av presteåret med over 15 000 påmeldte prester fra 97 ulike land.
Det hele var utrolig godt planlagt, med blant annet egne apparater til oss alle for simultanoversettelse til 8 språk. Alle fikk egne adgangstegn og det var sørget for ekstra esker og utstyr for alle som var påmeldt.
Onsdag og torsdag var både basilikaen St. Paul utenfor murene og Laterankirken fullsatte av prester, i tillegg til at en del biskoper og kardinaler også deltok.
Onsdag holdt kardinal Meisner (erkebiskop av Köln) en timelang meditasjon og torsdag holdt kardinal Ouellet (erkebiskop av Quebec) en timelang meditasjon. Begge dagene etterfulgt av koncelebrert messe og sakramentstilbedelse.
Torsdag kveld ble det avholdt en vigile på Petersplassen, en vigilie for å markere prestenes kall og for å markere festen for Jesu hjerte, som ble feiret på fredag. Da vigilien begynte kl. 20.30 var den øverste halvdelen av Petersplassen stappfull av prester og resten av plassen var fylt med prestestudenter, ordensfolk og andre. Da pave Benedikt kom kjørende inn på plassen løftet den allerede enormt gode stemningen seg til nye høyder. Den varme hyllesten av paven gjorde et enormt inntrykk på ham. En stappfull Petersplass - deriblant over 15 000 av "hans" prester som taktfast klappet og ropte "Benedetto" - gjorde sitt til at han ble så rørt at han felte noen tårer. TV-kameraene zoomet inn på ham og da vi så han blank i øynene og med tårer som trillet mens han smilte til oss alle, tok det helt av.
I løpet av vigilien fikk vi møte ulike personers vitnesbyrd om tro og kall. Fem prester som representerte de fem ulike verdensdelene, gav paven hver sin utfordring. Spørsmålene var selvsagt planlagt på forhånd og paven hadde skrevet svarene i et manuskript. I begynnelsen av svaret til den første utfordringen rullet paven sammen manuskriptet og svarte direkte fra hjertet. Manuskriptet forble sammenrullet resten av kvelden. Han snakket direkte til oss, og alle jeg snakket med etterpå og meg selv inkludert følte at han snakket direkte til hver enkelt av oss prester.
Vigilien ble avsluttet med sakramentsprosesjon og tilbedelse. Hele Petersplassen på kne i fullstendig stillhet. Det kan ikke beskrives for det var en mektig opplevelse. Etter den sakramentale velsignelsen sang vi "Salve Regina" så hele Roma by måtte ha hørt det.
Fredag den 11. juni feiret pave Benedict den hellige messe, koncelebrert av over 15 000 prester og et ukjent antall biskoper og en del kardinaler.
I sin preken til oss og hele verden sa paven blant annet dette:
"Gjennom det siste året har vi ønsket å fremme en fornyet glede over den prestelige tjeneste. En prest innehar ikke bare et embete, mye heller, han ufører noe menneske ikke kan gjøre av seg selv. I Kristi navn uttaler han ordene som gir oss syndstilgivelse, og på denne måten, gjennom Gud, endrer han vårt liv. Gjennom ordene over offergavene brød og vin, uttaler han Kristi takksigelsesord som åpner verden for Gud og forener verden med Ham. Det å være prest er ikke bare et embete, det er å være et sakrament."
Paven fortsatte med å si at hans ønske gjennom å løfte frem presteskapet var å vise vår glede over at Gud er nær oss, og vise for unge mennesker at kallet til presteembetet er et vennskap og en tjeneste for Gud og med Gud.
"Det var forventet at all denne gleden ikke ville bli tatt like godt i mot av alle og ikke av vår "fiende". Og så ble tilfelle. I dette året fylt med glede over det sakramentale presteembete, har presters synd blitt synliggjort, særlig presters seksuelle overgrep mot barn. Vi ber innstendig om Guds tilgivelse og tilgivelse fra de mennesker som er involvert, og samtidig love å gjøre det som er mulig for å forsikre at slike overgrep aldri vil skje igjen, og gjennom inntaket av menn til prestetjeneste og gjennom deres utdannelse og formasjon, vil vi gjøre alt vi kan for å vektlegge ektheten av kallet og følge prestene på deres vei i tjenesten."
Paven fortsatte med å si at "om dette presteåret hadde vært en glorifisering av hver enkelt prests verk, så ville det ha blitt ødelagt av disse markeringene. La oss se på alt som har skjedd som et kall til renselse, en tjeneste vi også tar med oss i fremtiden. Måtte vi erkjenne og elske sterkere den gave vi har mottatt fra Gud. Hans gave blir vår forpliktelse til å svare på Guds mot, å gi oss mennesker tjenesten å handle i hans navn, og samtidig vår forpliktelse til å svare med vårt mot og vår egen ydmykhet."
Paven avsluttet med å si at "hver enkelt kristen og hver eneste prest skal være, gjennom Kristus, en livgivende kilde for andre. Vi skal bringe videre livgivende vann til en tørstende verden. Herre, vi takker deg for at du for vår skyld åpnet ditt hjerte, fordi du gjennom din død og din oppstandelse ble kilden til liv. Herre, velsign oss og velsign alle som i vår tid er tørste og som fortsetter å søke."
Et eget år for oss prester er over, og på vegne av presteskapet i Oslo katolske bispedømme takker jeg pave Benedikt for hans initiativ til denne markeringen av vår tjeneste og vårt kall. Måtte vi gjennom vår tjeneste og vårt kall alltid være rede til å tjene Gud, Kirken og Guds folk i pakt med våre løfter.
Gjennom dette året har paven gjentatte ganger oppfordret Kirkens medlemmer til å be for prestene.
Fortsett å be for oss, som vi ber for dere.
Sogneprest i St. Hallvard menighet og ordfører i presterådet for OKB
KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (14. juni 2010)