Hva paven egentlig sa om kondomer

I anledning din reise til Afrika i mars 2009 ble Vatikanets retningslinjer vedrørende AIDS nok en gang utsatt for mediekritikk. 25% av alle AIDS-pasienter i verden i dag blir behandlet ved katolske institusjoner. I noen land, f.eks. Lesotho, er tallet 40%. I Afrika erklærte du at Kirkens tradisjonelle lære er blitt bevist som den eneste sikre måten å stoppe spredningen av HIV. Kritiske røster, også fra Kirkens egne rekker, innvender at det er galskap å nekte en risikoutsatt befolkning å bruke kondomer.

- Mediedekningen overså fullstendig resten av reisen til Afrika på basis av en enkelt uttalelse. Noen spurte meg hvorfor Den katolske kirke står for et urealistisk og ineffektivt syn på AIDS. På det tidspunktet følte jeg virkelig at jeg ble utsatt for provokasjon, fordi Kirken gjør mer enn noen annen. Og den påstanden står jeg ved. Dette er fordi hun (Kirken) er den eneste institusjonen som bistår folk konkret der de er med forebygging, utdannelse, hjelp, rådgivning og ledsagelse. Og fordi hun står fremst i behandlingen av så mange AIDS-ofre, spesielt barn med AIDS.

Jeg fikk muligheten til å besøke et av disse sykehusene og snakke med pasientene. Det var det virkelige svar: Kirken gjør mer enn noen annen, fordi hun ikke taler fra avisenes tribunaler, men hjelper sine brødre og søstre der de faktisk lider. I mine uttalelser ga jeg ikke en generell uttalelse om kondomspørsmålet, men sa kun - og det var dette som gjorde så stor oppstand - at vi ikke kan løse spørsmålet ved kondomdistribusjon. Mye mer må gjøres. Vi må stå nær folket, vi må veilede og hjelpe dem, noe vi må gjøre både før og etter de får sykdommen.

Du vet, folk kan få tak i kondomer når de vil ha dem uansett. Men dette viser at kondomer alene i seg selv ikke løser spørsmålet. Det er mer som må skje. Samtidig har den sekulære verden selv utviklet den såkalte ABC-teorien: Abstinence-Be Faithful-Condom - hvor kondom betraktes som den siste utvei når de andre to punktene ikke fungerer. Dette betyr at den absolutte fiksering på kondomet innbefatter en banalisering av seksualiteten som - til syvende og sist - er nettopp den farlige kilden til holdningen som ikke ser på seksualiteten som et kjærlighetsuttrykk, men kun som et slags dop som mennesket forvalter selv. Dette er hvorfor kampen mot banalisering av seksualiteten også er en del av den store anstrengelsen for å hjelpe seksualiteten til å bli positivt verdsatt og ha en positiv virkning på hele mennesket.

Det kan være et visst grunnlag i noen tilfeller, som for eksempel når en mannlig prostituert bruker kondom, hvor dette kan være første steg i retning av en økt moralsk bevisstgjøring, en første ansvarstagen på veien mot å gjenvinne en bevissthet om at ikke alt er tillatt, og at man ikke kan gjøre alt man vil.

Sier du med dette at Den katolske kirke faktisk i prinsippet ikke motsetter seg bruken av kondom?

- Selvsagt anser hun det ikke som en reel eller moralsk løsning, men i et og annet tilfelle kan det imidlertid, med den intensjon å redusere risikoen for infeksjon, være et første steg i retning av å leve ut seksualiteten på en annen måte, en mer menneskelig måte.

Mot slutten av kapittel 10 i boken "Light of the World" svarer paven på to spørsmål om kampen mot AIDS og bruken av kondomer, spørsmål som er knyttet til diskusjonen som fulgte i kjølvannet av noen uttalelser paven kom med om temaet under sin reise til Afrika i 2009.

Paven vektlegger igjen tydelig at han da ikke hadde til hensikt å ta et standpunkt til kondomer generelt, men ønsket sterkt å bekrefte at AIDS-problemet ikke kan løses alene ved å distribuere kondomer, for det behøves mye mer: forebygging, utdannelse, bistand, rådgivning, å være sammen med mennesker både for å forhindre dem fra å bli syke, og i tilfelle de blir syke.

Paven betrakter at det selv i en ikke-kirkelig kontekst har utviklet seg en lignende bevissthet, noe som kommer til uttrykk i den såkalte ABC-teorien (Abstinence - Be Faithful - Condom), hvor de to første elementene (seksuell avholdenhet og trofasthet) er mer avgjørende og grunnleggende i kampen mot AIDS, mens kondomer kommer til sist som en utvei når de to andre elementer ikke er til stede. Det bør derfor være klart at kondomer ikke er løsningen på problemet.

Paven utvider så perspektivet og insisterer på det faktum at fokus på kondomer alene er det samme som å banalisere seksualiteten, som mister sin betydning som et uttrykk for kjærlighet mellom mennesker og heller blir et "narkotikum". Kampen mot banalisering av seksualiteten er "en del av den store anstrengelsen for å hjelpe seksualiteten til å bli positivt verdsatt og ha en positiv virkning på hele mennesket."

I lys av dette vide og dyptgående synet på menneskelig seksualitet og dagens diskusjon rundt den, bekrefter paven på ny at "Kirken selvsagt ikke anser kondomer som den autentiske og moralske løsningen" på problemet AIDS.

Med dette reformerer eller endrer ikke paven Kirkens lære, men bekrefter den og setter den i perspektiv i forhold til den menneskelige seksualitets verdi og verdighet, som et uttrykk for ansvarlig kjærlighet.

Samtidig tar paven i betraktning ekstraordinære tilfeller hvor seksuell utøvelse representerer en reell fare mot en annens liv. I slike tilfeller rettferdiggjør ikke paven moralsk bedervet seksuell atferd, men holder frem at å bruke kondom for å redusere faren for infeksjon kan være "en første ansvarlig handling", "et første steg på vegen mot en mer menneskelig seksualitet", i motsetning til ikke å bruke det og utsette andre for livsfare.

På bakgrunn av dette kan ikke pavens resonnement defineres som en revolusjonerende endring. En mengde moralteologer og autoritative kirkelige skikkelser har støttet og støtter lignende synspunkter; like fullt er det sant at vi ikke tidligere har hørt dette så tydelig fra en paves munn, selv om dette er i en uformell og ikke autoritativ form.

Slik gir Benedikt XVI oss et modig og viktig bidrag til klargjøring av og refleksjon rundt et i lang tid debattert spørsmål. Det er et originalt bidrag, for på den ene siden fastholder det trofasthet til moralske prinsipper og imøtegår tydelig en illusorisk vei som "sikkerhet er kondomer"; på den andre siden manifesterer det imidlertid en omfattende og vidtskuende visjon som forsøker å finne de små skritt i retning av en mer menneskelig og ansvarlig seksuell utøvelse - selv om dette for en ofte åndelig og kulturelt sett utarmet menneskehet kun er begynnende og konfuse steg.