Paven nevnte spesielt Norge som et eksempel på at troen og Kirken vokser
Samme dag publiserte synodefedrene et budskap rettet til legfolket hvor de oppsummerer og konkretiserer hva nyevangelisering faktisk betyr i det 21. århundre.
Paven startet lørdag med å takke alle biskopene for tre uker med interessante diskusjoner og innspill. Benedikt informerte også om at han etter nøye overveielse har besluttet å overføre jurisdiksjonen over seminarene fra Kongregasjonen for Katolsk utdannelse til Kongregasjonen for Kleresiet, og katekesen fra Kongregasjonen for Kleresiet til Det pavelige råd for nyevangelisering.
Kirkens universalitet. Da paven i forrige uke annonserte et konsistorium for seks nye kardinaler, var det uten en eneste europeer blant kardinal-elektene. Etter tidligere å ha blitt kritisert for å være "euro-sentrisk" (av de 22 nye kardinalene fra konsistoriet i februar var 16 europeiske, og 7 italienske), poengterte Benedikt lørdag at de siste kardinalutnevnelsene er tegn på at Kirken "ikke er Kirken for et spesielt kontinent, men en "universell Kirke" som "snakker alle språk".
Forrige gang en pave utnevnte en så liten gruppe med kardinaler var forøvrig i juni 1977, under Paul VI. Blant de fire befant det seg da en viss ung og lovende erkebiskop av München: Joseph Ratzinger.
– Kirken lever. Paven fremhevet hvordan Den Hellige Ånd stadig bistår Kirken, og sett med norske øyne var det gledelig at han spesielt nevnte Norge:
– Vi har hørt hvordan Kirken i dag lever og vokser. Jeg tenker for eksempel på det vi ble fortalt om Kambodsja, hvor Kirken og troen har blitt født på nytt, og også på Norge, og mange andre. Vi ser at til og med i dag, der hvor vi minst venter det, så er Herren kraftfullt tilstede – og Herren virker også gjennom vårt arbeid og refleksjoner.
Avslutningsvis lovet han at biskopenes 58 punkter, en gave "gitt til meg for oss", skal innlemmes i "et dokument som springer ut av livet og frembringer nytt liv".