— Fred er ikke en drøm eller en utopi; det er mulig, skriver pave Benedikt XVI i sitt budskap til den 46. verdensdagen for fred.
Verdens fredsdag feires som vanlig 1. januar. Pavens budskap ble offentliggjort av Vatikanet den 14. desember og heter "Salige er de som skaper fred".
I teksten sier paven at "ønsket om fred er en grunnleggende higen" blant alle mennesker. "Mennesket er skapt for fred, som er Guds gave", skriver han, og legger til at "fred både er en messiansk gave og frukten av menneskelig anstrengelse".
Det omfattende budskapet omhandler temaer som "det rette syn på ekteskapet, retten til samvittighetsfrihet, religionsfrihet, tema knyttet til arbeidsliv og arbeidsløshet, matkrisen, finanskrisen samt familiens rolle i unges utdanning", sa kardinal Peter Turkson, president for Det pavelige rådet for Rettferdighet og fred, da han 14. desember presenterte dokumentet for pressen.
Det grunnleggende temaet i pavens budskap er at freden trues av ideologier som ikke erkjenner de grunnleggende sannheter om menneskets natur:
Forutsetningen for fred er avskaffelsen av relativismens diktatur og antagelsen av en fullstendig autonom moral, som utelukker erkjennelsen av den naturlige morallov som Gud har innskrevet i samvittigheten til alle menn og kvinner.
Dette temaet er en gjenganger i teksten.
Fornektelsen av det som utgjør menneskets sanne natur i dets vesentlige dimensjoner, dets iboende kapasitet til å kjenne det sanne, det gode og — til syvende og sist — Gud selv, er en fare for fredsbygging.
De fremste eksempler på slike brudd mot sannheten om den menneskelige natur er, ifølge paven, abort, eutanasi og de mange forsøk på å redefinere ekteskapet og familien.
Om abort skriver Benedikt at "flukten fra ansvar, som degraderer mennesker, og endog drap på et forsvarsløst og uskyldig vesen, vil aldri være i stand til å produsere glede eller fred". Dette fordi "enhver krenkelse av livet, særlig i dets begynnelse, fører uunngåelig til en uopprettelig skade på utvikling, fred og miljøet".
Han fortsetter med å si følgende om ekteskapet og dets sivilisasjonsbærende natur.
Det er også nødvendig å anerkjenne og fremme ekteskapets naturlige struktur som en forening av mann og kvinne, i møtet med forsøk på gjøre det juridisk likeverdig med radikalt annerledes typer av forbindelser; slike forsøk både skader og bidrar til å destabilisere ekteskapet, tilslører dets spesifikke natur og uunnværlige rolle i samfunnet.
Disse sannhetene om den menneskelige natur er ikke kun Den katolske kirkes tro, presiserer paven, men er "innskrevet i selve den menneskelige natur, tilgjengelig for fornuften og derfor felles for hele menneskeheten".
Ethvert tiltak fra myndighetene som krenker menneskets iboende verdighet, er en trussel mot freden, skriver Benedikt. Som et apropos til reservasjonsdebatten her hjemme, hevder paven at freden ytterligere undermineres når myndighetene ikke garanterer for "prinsippet om samvittighetsfritak i møte med lover og tiltak som krenker menneskets verdighet, slik som abort og eutanasi".
Benedikt er kjent for sin insistering på religionsfriheten som en fundamental menneskerett. Så også her. Religionsfrihet er helt essensielt for å kunne skape en fredfylt verden, presiserer han, og fordømmer samtidig de daglige og omfattende brudd på denne rettigheten. Selv i nasjoner med en lang kristen tradisjon ser vi en "økning i tilfellene av religiøs intoleranse", skriver han.
2012 har vært året hvor finanskrisen for alvor har slått til. Freden trues også av urettferdighet og store ulikheter, fortsetter paven. Dette er problemer som får fortsette fordi "ideologier basert på radikal liberalisme og teknokrati sprer tanken om at streben etter økonomisk vekst skal fortsette, selv når statens sosiale forpliktelser og sivilsamfunnets solidaritetsnettverk svekkes".
Finanskrisen kan uansett legge forholdene til rette for en revurdering av den globale økonomimodellen, mener paven.
For å tre ut av den nåværende finansielle og økonomiske krisen — som har avfødt enda større ulikheter — trenger vi mennesker, grupper og institusjoner som promoterer livet ved å styrke menneskelig kreativitet, for med dette å hente ut av selve krisen en mulighet til innsikt og en ny økonomisk modell. De siste tiårs rådende modell søkte maksimal profitt og forbruk basert på et individualistisk og egoistisk tankemønster, med det mål å vurdere individet kun ut ifra dets evne til å møte konkurranseevnens krav.
Blant de grunnleggende problemer som må løses i en sunn verdensøkonomi, er retten til arbeid og tilstrekkelig mattilførsel til alle, skriver paven. Han avslutter med å oppfordre til "en fredens pedagogikk", som forutsetter "et rikt indre liv med klare og gyldige moralske referansepunkter, holdninger og livsstiler".
Nødvendigheten av å lære mennesker å elske hverandre kan best gjøres gjennom å "kultivere fred og leve med god vilje fremfor bare toleranse". En slik forsoning mellom mennesker krever igjen en "tilgivelsens pedagogikk" som innebærer "medfølelse, solidaritet, mot og utholdenhet", skriver pave Benedikt XVI.