Kardinaler kan la være å delta på pavevalget av helsegrunner eller andre tungtveiende grunner, men de må snarest melde fra til Vatikanet om de akter å utebli.
Dessuten vil også samtlige hjelpepersonell som har noen berøring med valget, fra dørvakter til teknikere og sekretærer, måtte avlegge taushetsed. Dersom de direkte eller indirekte skulle motta informasjon om valgdetaljer og så røper dette for noen utenfor konklavet, vil de rammes av en selvfelt ekskommunikasjon (automatisk bannlysning - latae sententiae). Dette er en skjerpelse av den tidligere bestemmelse om "strenge straffer" som er å bestemme av den fremtidige pave.
Dette er essensen av de viktigste endringer av pavevalgsordningen som pave Benedikt XVI innførte i rettsdokumentet "Normas Nonnullas", gitt motu proprio den 25. februar.
Dokumentet foretar "noen endringer" til lovgivningen gitt i Universi Dominici Gregis (som inneholder reglene for pavevalg) men fastholder at det er ene og alene kardinalkollegiets generalforsamling som fastsetter når pavevalget skal begynne. I realiteten kan ikke kardinalene foreta noen fremskyldelse av datoen for valget før om flere dager.
Først må kardinalene innkalles, og det kan ikke skje før 1. mars. Deretter må de kardinaler som ikke melder avbud, gis anledning til å innfinne seg i Roma. Da først kan de forberedende møter begynne, og spørsmålet om passende dato for start på valget blir kanskje ikke det første punkt på dagsorden.
Dokumentet er publisert på latin og italiensk.
Hør også Vatikanradioens reportasje på engelsk.