Endelig er den her - på norsk: YOUCAT, ungdomskatekismen for Den katolske kirke!
I sitt forord – meget verdt å lese – forklarer pave Benedikt XVI bakgrunnen for denne storsatsningen for verdens katolske ungdommer. Ytterligere presentasjon av boken, som er utgitt på en mengde ulike språk verden over, behøves ikke.
Kjære unge venner!
I dag anbefaler jeg dere å lese en uvanlig bok. Den er uvanlig både på grunn av innholdet og på grunn av måten den ble til på. Jeg vil fortelle dere litt om hvordan den ble skrevet, for da blir det klarere hvorfor den er så uvanlig.
Man kan si at boken ble til ut fra et annet verk, som har sin opprinnelse tilbake på 1980-tallet. Dette var en vanskelig tid for Kirken og for samfunnet forøvrig, i hele verden. Det var behov for rettledning på veien mot fremtiden. Etter Annet vatikankonsil (1962-1965) og i den endrede kultursituasjonen var mange mennesker forvirret vedrørende spørsmålet om hva kristne faktisk tror, hva Kirken lærer og om alt dette kan finne sin plass i en kultur som har endret seg på så grunnleggende måte. Er det fortsatt fornuftig å være en troende i vår tid? Dette var spørsmål som selv gode kristne stilte seg.
På denne tiden gjorde pave Johannes Paul II en modig beslutning. Han bestemte at biskoper fra hele verden skulle skrive en bok sammen, en bok som kunne besvare disse spørsmålene. Han gav meg oppgaven å koordinere biskopenes arbeid og å se til at det faktisk ble en bok av biskopenes bidrag – en virkelig bok, ikke bare en tilfeldig samling av ulike dokumenter. Boken skulle få den gammeldagse tittelen Den katolske kirkes katekisme, men være noe helt nytt og spennende. Den skulle vise hva Den katolske kirke tror i dag og hvordan man kan tro – med god grunn og med fornuften i behold.
Jeg ble litt urolig da jeg fikk denne oppgaven. Jeg må innrømme at jeg tvilte på om det kunne la seg gjøre. For hvordan var det mulig at forfattere spredt over hele verden skulle kunne lage en leselig bok? Hvordan kunne mennesker som ikke bare geografisk, men også intellektuelt sett levde på ulike kontinenter, skape en tekst med en indre sammenheng, en bok som ville være forståelig på tvers av kontinentene? Og i tillegg kom den utfordring at disse biskopene ikke skulle skrive som enkeltpersoner, men i nær kontakt både med sine brødre blant biskopene og med lekfolket i menighetene. Jeg må innrømme at det selv i dag fremstår for meg som et under at dette prosjektet lyktes til slutt.
Vi møttes i én uke tre eller fire ganger i året og diskuterte livlig de enkelte delene som hadde blitt til i tiden mellom møtene våre. Først hadde vi selvsagt planlagt hvilken struktur boken skulle ha. Denne måtte være ganske enkel, slik at de gruppene av forfattere som vi opprettet, hadde klare oppgaver foran seg, så de ikke måtte tvinge arbeidet inn i kompliserte systemer. Du finner samme struktur i denne boken. Den er rett og slett hentet ut fra flere århundrers erfaring med katekese: Hva vi tror på – Hvordan vi skal feire de kristne mysteriene – Hvordan vi har liv i Kristus – Hvordan vi skal be. Jeg skal ikke beskrive her den langdryge veien vi gikk for å komme gjennom så mange og ulike spørsmål, helt til det ble en bok av det hele. Man kan selvsagt kritisere noen ting, eller mange ting, i et slikt verk: Alt mennesker skaper, er utilstrekkelig og kan forbedres. Likevel er det en vidunderlig bok: et vitnesbyrd om enhet i mangfold. Vi klarte å forme ett kor ut fra så mange stemmer fordi vi hadde det samme målet, den tro som Kirken har båret gjennom århundrene, fra apostlene og fremover.
Hvorfor forteller jeg dere dette? Mens vi jobbet med boken, innså vi at ikke bare er kontinentene og kulturene forskjellige, men at det også innenfor de enkelte fellesskapene finnes ulike ”kontinenter”: Arbeideren tenker på en annen måte enn gårdbrukeren; fysikeren på en annen måte enn filologen; en direktør tenker annerledes enn en journalist; en ung mann på en annen måte enn en gammel mann. Så vi måtte finne en måte å tenke og tale på som langt på vei overgikk disse forskjellene, så å si et felles rom for ulike tankeverdener. I forsøket på å finne et slikt felles rom ble det stadig klarere for oss at teksten måtte ”oversettes” for ulike kulturelle verdener for å kunne nå menneskene i disse verdenene på en måte som korresponderer med deres spørsmål og tenkemåter.
Under de Verdensungdomsdagene som har vært holdt i tiden etter lanseringen av Den katolske kirkes katekisme – i Roma, Toronto, Köln, Sydney – har folk fra hele verden kommet sammen, unge mennesker som ønsker å tro, søke Gud, elske Kristus, og som ønsker felleskap på denne reisen. I disse sammenhengene vokste spørsmålet frem, om vi skulle prøve å oversette Den katolske kirkes katekisme til unge menneskers språk. Burde vi ikke bringe Katekismens store rikdom inn i den verden dagens unge lever i? Selvsagt finnes det mange forskjeller selv blant dagens unge. Men nå har altså YOUCAT blitt utformet for unge mennesker – under dyktig ledelse av erkebiskopen av Wien, Christoph Schönborn. Jeg håper at mange unge mennesker vil la seg fascinere av boken.
Mange har sagt til meg: Dagens unge er ikke interessert i dette. Det er jeg uenig i, og her er jeg sikker på at jeg har rett. Dagens unge er ikke så overfladiske som noen tror. De ønsker å vite hva livet egentlig handler om. En detektivhistorie er spennende fordi den drar oss inn i andre menneskers dramatiske liv, inn i en dramatikk som kunne vært vår egen. Denne boken er spennende fordi den snakker om vårt eget liv og på den måte engasjerer hver eneste en av oss.
Så jeg inviterer deg herved til å studere katekismen! Det er et ønske som kommer fra mitt hjerte. Denne katekismen ble ikke skrevet for å tilfredsstille deg. Den kommer ikke til å gjøre livet enkelt for deg, for den krever et nytt liv av deg. Den stiller fremfor deg Evangeliets budskap som ”en meget verdifull perle” (Matt 13,46) som du må gi alt for å få. Derfor ber jeg deg: Studer denne katekismen med intensitet og utholdenhet. Ofre noe av tiden din til det! Studer den i stillhet på rommet ditt; les den med en venn; form studiegrupper og nettverk; del med hverandre på internett. Fortsett for all del å snakke med hverandre om troen deres.
Du trenger å vite hva du tror på. Du trenger å kjenne troen din med samme nøyaktighet og presisjon som en IT-spesialist kjenner innsiden av en computer. Du trenger å forstå den slik en god musiker kjenner stykket hun eller han spiller. Ja, du trenger å være mer rotfestet i troen enn dine foreldres generasjon, så du kan møte utfordringene og fristelsene i nettopp denne tid med styrke og fasthet. Du trenger Guds hjelp hvis ikke troen din skal tørke som en duggdråpe i solen, hvis du ønsker å stå imot slappheten i konsumsamfunnet, hvis ikke kjærligheten din skal drukne i pornografien, hvis du ikke skal svikte de svake og forlate de sårbare og hjelpeløse.
Hvis du nå tenker å hengi deg ivrig til studiet av katekismen, vil jeg gi deg en siste ting med på veien: Dere vet alle hvor dypt troens fellesskap har blitt såret nylig gjennom den ondes angrep, gjennom syndens gjennombrudd inn i Kirkens hjerte. Ikke bruk det til en unnskyldning til å flykte fra Guds ansikt! Det er dere selv som er Kristi legeme, Kirken! Bring deres uforminskede kjærlighetsflamme inn i Kirken som så ofte har mistet sitt sanne ansikt på grunn av menneskets feil. ”Vær ivrige og bli ikke slappe, vær brennende i Ånden, tjen Herren!” (Rom 12, 11) Da Israel var ved sin histories ”low point”, kalte Gud på hjelp, ikke fra de store eller de som ble holdt høyt i ære blant folket, men fra en ung mann med navn Jeremia. Jeremia følte seg overveldet: ”Å, Herre Gud, jeg duger ikke til å tale; jeg er så ung!” (Jer 1, 6) Men Gud lot seg ikke stoppe: ”Si ikke at du er ung! Alle jeg sender deg til, skal du gå til, og alt jeg befaler deg, skal du tale.”
Jeg velsigner dere og ber hver dag for dere alle.
Benedictus P.P. XVI
Løp og kjøp i St. Olav bokhandel eller i din lokale bokhandel - eller bestill på nett!
Kr 198.- KJØP! BLA I BOKEN!
For videresalg, kontakt St. Olav forlag.
Se en YouTube-video fra dagen da boken ble levert!