- O Hellige Ånd, løs henne fra byrden av ugudelighet som tynger henne ned, og sett henne i brann med iver så hun kan stå fast i sitt hellige forsett. I prøvelser og vanskeligheter, la henne forfriskes av din aldri sviktende trøst. Gi henne all den støtte som sann ydmykhet og lydighet gir i søsterlig kjærlighet, så hun i velsignet utholdenhet kan leve opp til det du selv har inspirert henne til å love.
Med disse avsluttende ord på en lang vigselsbønn til Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd, ble sr. Maria Christina van Opzeeland Allehelgensdag vigslet til cisterciensernonne i Tautra Mariakloster, etter å ha avlagt sine høytidelige klosterløfter.
Det er første gang siden reformasjonen at Cistercienserordenen har en høytidelig løfteavleggelse i Norge, så dette var en stor dag for kommuniteten i Tautra Mariakloster.
Se et billedgalleri fra løfteavleggelsen.
Sr. Christina er fra Nederland. Hun kom til Tautra som volontør for seks år siden, og opplevde ganske snart et kall til å tre inn i klosteret. Allehelgensdag var en stor gruppe familie og venner samlet fra mange land for å feire denne store begivenheten. Sr. Christina har vært misjonær i Afrika, og har alltid båret en særlig kjærlighet til dette kontinentet, så det ble en overraskende gave for henne at en gruppe kenyanske elever på utveksling i Stjørdal, kom for å være med i kirken nettopp denne dagen, og bidro med en sang med afrikanske rytmer.
– Hva ber du om? spurte priorinne Gilkrist Lavigne i begynnelsen av løfteavleggelsen, og sr. Christina svarte: – Guds og ordenens miskunn.
Deretter fulgte en kort eksaminasjon: – I dåpen er du allerede død for synden og vigslet til tjeneste for Gud. Er du nå fast bestemt på å forene deg nærmere med Gud med de bånd høytidelige løfter gir?
– Det er jeg.
– Er du fast bestemt på å følge Kristus, ledet av evangeliet, på den rette og smale vei som ordenens tradisjon viser deg, ved å love stabilitet, troskap mot klosterlivet og lydighet i samsvar med vår hellige Far Benedikt?
– Det er jeg.
– Er du fast bestemt på – med den Hellige Ånds hjelp – stadig og stødig å strebe etter den kjærlighet til Gud og nesten som driver ut frykt?
– Det er jeg.
– Er du fast bestemt på å leve for Gud alene i ensomhet og stillhet, å leve ditt liv sammen med dine søstre, i utholdenhet i bønn og i sjenerøs tjeneste?
– Ja, moder, ved hjelp av deres bønner og Guds nåde.
Deretter fulgte helgenlitaniet, mens sr. Christina lå langflat foran alteret. Deretter selve løfteavleggelsen og undertegnelse av dokumentet med løftet, som skjer på alteret. Sr. Christina ble så stående foran alteret, fremst i koret, og med utstrakte armer sang hun, mens en fullsatt kirke gjentok tre ganger etter henne: – Ta imot meg, Herre, som du har lovet, så jeg får leve. La ikke mitt håp bli til skamme!
Så la hun seg igjen langflat på gulvet, mens naboabbed Richard Purcell fra Roscrea Abbey i Irland, ba vigselsbønnen over henne. Da hun så var vigslet til nonne, tok priorinne Gilchrist av henne korkappen og det hvite sløret som søstre i utdanning bruker, og kledte henne i sort slør og munkekutte, som er de ytre tegn på forpliktelse til klosterlivet, alt ledsaget av spesielle bønner. Til slutt knelte sr. Christina foran hver enkelt av kommunitetens søstre og ba om deres forbønn, før messen fortsatte med trosbekjennelsen.
Cistercienserne avlegger løfte om stabilitet i det stedlige kloster, lydighet inntil døden, og troskap mot klosterlivet, som også omfatter sølibat og fattigdom, som ofte i andre ordener formuleres som egne løfter.
Tekst: sr. Hanne-Maria Berentzen/Tautra Mariakloster
Foto: sr. Sheryl Chen/Tautra Mariakloster