Den 14. desember avla søster Eva-Maria av Inkarnasjonen OCD sine høytidelige ordensløfter i Karmel kloster i Tromsø. Vi gjengir her hovedcelebrant, biskop Berislav Grgic' preken.
Kjære søster Eva-Maria av Inkarnasjonen,
kjære provinsial p. Roman J. av Korset (Roman) Hernoga OCD, kjære viseprovinsial p. Robert Ciżewski MSF, kjære søstre og brødre i Kristus!
Kjære søster Eva-Maria!
Du avlegger dine høytidelige klosterløfter i adventstiden og har fått klosternavnet søster Eva-Maria av inkarnasjonen. Hele menneskehetens frelseshistorie er oppsummert i dette navnet. Fra vår første mor Eva til Kirkens og vår mor Maria. Og Guds inkarnasjon som er kristendommens største mysterium er også med.
Johannes Tauler, tysk mystiker fra 14 århundre, taler i en julepreken om en tredobbelt fødsel. Den første er Ordets fødsel »av Faderen for all tid». Den andre er Jesu fødsel i Betlehem, og den tredje er Kristi fødsel i våre hjerter nå, hvert sekund. Vi forbinder gjerne inkarnasjonens mysterium med fødselen i Betlehem. Men dersom vi skiller denne fødselen i tiden fra Ordets fødsel av Faderen i evigheten, mister vi det vesentlige. Hvis vi ikke forstår at dette lille Barnet er Ordet som har vært hos Gud fra evighet av og som selv er Gud, går vi glipp av essensen. For mange ikke-kristne er det nettopp dette store mysterium som er den største bøygen for å tro. Men dersom man tror på inkarnasjonen, behøver vi aldri mer å tvile på Guds kjærlighet. Gud som er allmektig har frivillig gjort seg til et lite hjelpeløst barn for vår skyld. Noe tydeligere tegn på hans kjærlighet for oss er vanskelig å be om. Vi behøver ikke vente på påskens lidelse og død for å være sikre på hans kjærlighet. Å tvile på at man er elsket av Gud er bare mulig dersom man glemmer krybben.
Et av løftene du skal avlegge i dag er lydighetsløftet. Maria var den første som avla lydighetsløftet i den nye pakten da hun sa: Jeg er Herrens tjenerinne. Maria står fullstendig til disposisjon for Gud. Hun er et eksempel for oss alle. Målet vi strever mot må være at vi alltid spør hva Gud vil at vi skal gjøre. Ordene «lytte» og «lydighet» kommer fra samme opprinnelse. Og det er ved å lytte til Ånden at vi kan være lydige. Det er ved å la oss lede av Ånden, i lydighet, at vi finner den sanne frihet. For å lykkes med å lytte, må vi ikke glemme den tredje fødselen som mystiker Tauler taler om - Kristi fødsel i våre hjerter. Som vi hørte i dagens evangelium: «Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett» (Joh 17, 22-23). For at vi skal bli ett, må vi la Kristus bli født i våre hjerter. Dersom vi ikke lar Kristus fødes i våre hjerter, vil fødselen i Betlehem ha vært til ingen nytte.
Det andre løftet du avlegger i dag, kjære søster, er et løfte om kyskhet. Å love kyskhet er ikke å avstå fra kjærlighet. Tvert imot, dette radikale valget bekjenner at Gud er vår største kjærlighet som oppfyller alle hjertets lengsler. Når vi lar Jesus bli født i oss, sier vi også ja til å bli kjærlighet. Likesom Jesus er Faderens kjærlighetsord, så blir vi små kjærlighetsord i det store Ordet. Gjennom alt vi er og alt vi gjør sier vi ja til Gud og mennesker. Å love kyskhet gir hjertet frihet til å elske alle mennesker med den kjærlighet Gud har til oss. «I min mor Kirkens hjerte skal jeg være kjærligheten, og derved blir jeg alt», sa Therese av Lisieux. Og nettopp dette er Karmels spesielle oppgave; å være kjærlighet i Kirkens hjerte.
I adventstiden venter vi. Vi venter på Guds komme; både det som var, det som kommer og det som er. Det å vente, virkelig vente er alltid forbundet med oppmerksomhet. Vi retter hele vår oppmerksomhet mot Ham som skal komme. For å virkelig kunne vente må vi legge alt uvesentlig til side. Fattigdomsløftet er en hjelper på denne veien. Men selv med et slikt løfte må man hele tiden spørre seg selv om man faktisk har gitt avkall på alt som ikke er vesentlig.
Den hellige Johannes av Korset, som vi også feirer i dag, beskriver kontemplativ bønn som en kjærlig oppmerksomhet. Men ofte er vi ukonsentrerte, og det er kanskje fordi vi lever våre daglige liv ukonsentrerte. I adventstiden kan vi minne oss selv om at vi må være oppmerksomme og våke. Jesus selv ber oss om å være på vakt og våke.
Kjære søster Eva-Maria.
Du er født samme år som Karol Wojtyla ble valgt til pave Johannes Paul II. Og tilfeldigvis holdt dine medsøstre sin avstemning om du skulle få avlegge dine evige løfter 22. oktober i år. Denne dagen, som nå er minnedag for den salige Johannes Paul II. Da dine medsøstre bestemte dagen for avstemningen, tenkte de ikke over at dette var minnedagen for den salige Johannes Paul, men det var nok allikevel ikke tilfeldig. Prøv å bevare alt dette i ditt hjerte.
Til lykke med dagen, kjære søster Eva-Maria. Amen
+ Berislav Grgić
biskop-prelat av Tromsø