Han trådte i 1970 inn i det pavelige diplomatis tjeneste og ble sendt til nuntiaturet i Bonn i Vest-Tyskland. I 1974 ble han overflyttet til Vatikanet, hvor han arbeidet ved Statssekretariatets første seksjon (for alminnelige anliggender). Fra 1975 til 1985 var han sekretær for Vatikanets delegasjon ved forhandlingene om justeringer av konkordatet med Italia. Den 1. januar 1983 ble han utnevnt til nuntiaturråd. Fra 1985 til 1989 var han professor ved Det pavelige kirkeakademiet.
Han ble den 3. oktober 1988 utnevnt til titularerkebiskop av Caesariana og samtidig til sekretær for APSA (Administrasjonen av Den Apostoliske Stols patrimonium). Han ble bispeviet den 6. januar 1989 i Peterskirken av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Den 7. desember 1995 utnevnte paven ham til apostolisk nuntius i Tyskland med sete i Bonn. I april 2001 ble nuntiaturet flyttet til Berlin. Den 7. oktober 2003 utnevnte pave Johannes Paul II ham til sekretær for Statssekretariatets andre seksjon (for relasjonene med statene), et embete som populært kalles Vatikanets «utenriksminister».
Den 22. juni 2006 utnevnte pave Benedikt XVI ham til president for Den pavelige kommisjon for Vatikanstaten, og president for Vatikanstatens Governatorato. Han ble kreert til kardinaldiakon i pave Benedikt XVIs andre konsistorium den 24. november 2007. Den 3. september 2011 aksepterte pave Benedikt XVI hans avskjedssøknad av aldersmessige grunner, 76 år gammel. Han deltok i konklavet i mars 2013 som valgte pave Frans.
Etter kardinal Lajolos åttiårsdag er det nå 110 av de 208 kardinalene som har stemmerett ved et pavevalg. Nye kardinaler kreeres av pave Frans den 14. februar 2014.
Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)