Av Carol Glatz
Fra Catholic Herald, gjengitt med tillatelse.
«Filmen viser hvordan instinktet som gikk på å beskytte et omdømme var fullstending galt», sier tidligere sjefsanklager for overgrepssaker begått av geistlige.
Vatikanets tidligere sjefsanklager for overgrepssaker begått av geistlige har uttalt at alle biskoper og kardinaler må se filmen Spotlight slik at de fatter at det å rapportere om overgrep, ikke det å tie om dem, vil redde Kirken.
Filmen understreker nøkkelproblemet «omertà», eller taushetens ukultur, sa erkebiskop Charles Scicluna fra Malta, ifølge den italienske dagsavisen La Repubblica.
«Filmen viser hvordan instinktet, som dessverre var tilstede i Kirken, og som gikk på å beskytte et omdømme, var fullstendig galt», sa han etter en visning av filmen i Valletta på Malta.
«Alle biskoper og kardinaler må se denne filmen,» sa han, «fordi de må forstå at det er å rapportere som vil redde Kirken, ikke ’omertà.»
Den 56 år gamle erkebiskopen leder et utvalg i Troskongregasjonen som tar for seg innsendte anker fra geistlige anklaget for overgrep. Før han ble utnevnt til hjelpebiskop på Malta i 2012, fungerte erkebiskop Scicluna i ti år som promotor justitiae (aktor) ved Troskongregasjonen, hvor han behandlet saker med overgrep begått av geistlige.
Han fortalte at et viktig moment i filmen, som tar for seg Boston Globes granskninger rundt kirkeledere som skjulte påstander om overgrep, var en replikk fra en advokat, som sa «Hvis det trengs en bygd for å oppdra et barn, trengs det en bygd for å misbruke et barn.»
Erkebiskopen sa dette viser hvordan delaktighet var en stor del av problemet: Selv om et individ var ansvarlig for et overgrep, «er også de andre ansvarlige – de som vet, men ikke sier noen ting,» fortalte han avisen.
Samme måned som Boston Globes undersøkende serier begynte å bli publisert i januar 2002, ringte lederen for Troskongregasjonen, daværende kardinal Joseph Ratzinger, for å be om hjelp til å behandle alle sakene, fortalte erkebiskop Scicluna. Den hellige Johannes Paul II hadde i 2001 bedt Troskongregasjonen føre tilsyn med overgrepssaker begått av geistlige mot mindreårige.
Den hellige Johannes Paul II hadde også invitert de amerikanske kardinalene til Vatikanet bare få måneder etter at Boston Globe hadde begynt å offentliggjøre sine avsløringer, for å fortelle dem at det ikke var noen plass i Kirken for prester eller ordensfolk som forgrep seg mot mindreårige.
«Det var begynnelsen på en ny tid for Kirken», sa erkebiskop Scicluna. Det faktum at en overgriper selv idag kan unngå å bli rapportert «er en svært graverende feil. Det var Ratzinger som fortalte oss at det var nødvendig å ikke bare se på problemet som en synd, men også som en krenkelse og en kriminell handling.»
Erkebiskopen beskrev tidligere kritikk fra deler av media som gikk på at den da fremtidige pave Benedikt XVI hadde dekket til overgrep mens han var leder for Troskongregasjonen, som «ubegrunnede og urettferdige».
Overgrepssaker ble behandlet i det lokale bispedømme, sa erkebiskopen.
«På 1960- og 1970-tallet lot mange biskoper sine avgjørelser bli tatt ut fra den sørgelig utilstrekkelige teorien om at disse kriminelle handlingene skyldtes omkringliggende årsaker. Hvilket medførte, at istedenfor å anmelde de skyldige, så ble de flyttet fra et sogn til et annet. Men de forble overgripere overalt de befant seg.
Scicluna fortalte at daværende kardinal Ratzinger holdt et spesielt stabsmøte hver fredag for å undersøke de fremlagte sakene og igangsette rettssaker. «Vi kunne alle se hans lidelse,» som ofte etterlot ham fullstendig målløs under møtene, sa erkebiskopen.
Han sa den fremtidige paven var «harm så vel som dypt berørt» av overgrepsskandalen, som han fordømte i sin velkjente korsveiandakt i 2005 da han uttalte, «Det er så mye skitt i Kirken.»