Fasteaksjonen 2016: Utdanning i krise og konflikt

Mer enn halvparten av de 58 millioner barna som i dag ikke går på skole kommer fra områder med høy grad av vold og konflikt. Uten utdanning av barn i kriser, risikerer man å miste en hel generasjon.

Bilde

Av Ingrid Finess Evensmo, Caritas Norge

Skolegang er viktig for barns personlige utvikling og for deres fysiske og psykiske helse. I en krise- eller fluktsituasjon er barnas behov for en følelse av normalitet i hverdagen ekstra viktig. Undervisning, lek og psykososial oppfølging kan gi dem en følelse av relativ stabilitet og trygghet midt i krisen.

Om familier velger å bli værende på hjemstedet eller flykte under naturkatastrofe eller krig, innebærer det ofte høy risiko, og barn er spesielt utsatt. Ved å få barna tilbake på skolebenken så raskt som mulig, vil risikoen for overgrep, kidnapping og tvangsrekruttering til væpnede grupper reduseres. Mange flyktninger sier at de setter utdanning høyere for sine barn enn mat, helsetjenester, vann og husly i krisesituasjoner.

En skole beskyttet fra vold
Det internasjonale samfunnet og FNs tusenårsmål har sikret mange flere barn skolegang de siste 15 årene. Men jobben med å nå de mest sårbare barna gjenstår. Jenter og barn med funksjonshemninger faller ofte utenfor, sammen med dem som befinner seg i krise- og konfliktområder. 37 millioner barn i denne situasjonen går i dag ikke på skole, for eksempel fordi skolen og læremidlene er ødelagte eller fjernet, fordi de er på flukt, eller fordi skolen ikke lenger er et trygt sted å være. Caritas Norge mener den internasjonale innsatsen fremover bør handle om å gi disse barna en god skole der de er beskyttet fra vold.

Utdanningssituasjonen er i dag prekær i en rekke av landene der Caritas Norge arbeider. I DR Kongo går en av fire barn ikke på skolen. Militære grupper og internt fordrevne bruker skoler som tilholdssted. I Colombia har femti år med væpnet konflikt frarøvet millioner av barn og unge retten til utdanning. I Mellom-Amerika er barn og unges hverdag preget av skuddvekslinger utenfor skoleportene og av gjenger som kommer inn i klasserommene og terroriserer lærere og elever. De kriminelle gjengene kontrollerer ulike områder, og ungdommene risikerer å bli skutt på vei til skolen hvis de må bevege seg fra et område til et annet

Tre millioner syriske barn uten skole
I 2012 var det 3600 dokumenterte angrep på skoler i verden. Mer enn sytti prosent av disse fant sted i Syria. I dag står nesten tre millioner syriske barn inne i Syria og i nabolandene utenfor skolesystemet. Ved å gå på skolen, ville sjansene deres for å klare å fortsette skolegangen når de en gang flytter hjem igjen, økt. Barna som ikke får gå på skole, derimot, kan vanskelig bidra aktivt i samfunnets gjenoppbygging den dagen de vender hjem. Dersom vi ikke gir barn i kriser den retten de har til utdanning, risikerer vi altså å miste hele generasjoner.

På skolen er barna i et beskyttende miljø med jevnaldrende hvor de lærer, leker og bearbeider traumer. På denne måten kan skolen fungere som en trygg havn der barn kan få et pusterom og bare være barn. I slike situasjoner, vil også tilgangen til drikkevann og toaletter kunne være avgjørende for barna og deres helse. Servering av mat på skolen vil også bidra til å bedre barns generelle helsetilstand og konsentrasjon, samt å lette byrden for familiene som kan ha mistet sitt inntektsgrunnlag og evne til å fø barna.

Skolen som arena for utvikling
Caritas Norge arbeider for å gjøre skoler til naturlige samlingspunkt i lokalsamfunn, slik at de ikke bare blir arenaer for utdanning, men også for utvikling. Skolen kan være et trygt fristed for barn, hvor også foreldrene kan bidra til en bedre fremtid for seg selv og sine etterkommere. Skolen skal videre være en inkluderende arena for alle barn og unge. Det betyr at alle jenter og gutter fra alle sosiale lag og barn med funksjonshemninger skal være like velkomne, og at det skal gjøres en ekstra innsats for å sørge for at marginaliserte grupper har lik mulighet til å delta i undervisningen.

I dag går kun 1,4 prosent av den humanitære støtten på verdensbasis til utdanningsprosjekter, til tross for at det globale målet er 4 prosent. Caritas Norge arbeider for at utdanning skal prioriteres høyere i den lokale og internasjonale humanitære responsen i forbindelse med kriser og konflikt. Den norske regjering har også dette som en viktig prioritering, og Norge er ett av få land i verden som fokuserer spesielt på utdanning i sin humanitære politikk.

Fakta:
I krise- og konfliktsituasjoner blir utdanning ofte avbrutt. Grunnene kan være flere:
• fordi skolen ikke lenger er et trygt sted å være
• fordi skolen brukes til andre ting, slik som husly for internt fordrevne eller til militær bruk
• fordi skolen og læremidlene er ødelagte eller fjernet
• fordi lærere ikke kommer på arbeid
• fordi myndighetene stopper overføringer til skoledrift
• fordi folk har måttet flykte fra hjemstedet sitt
(Kilde: Norad.) 
• På verdensbasis holder væpnede konflikter 28 millioner barn utenfor skolen på grunn av frykt for angrep eller kidnapping, eller fordi de må flykte fra sine hjem.
• Jenter blir holdt utenfor skolen oftere enn gutter, noe som forsterker diskrimineringen mellom kjønn.
• I de 35 landene som er hardest rammet av krig og vold, bor det 65 millioner barn mellom tre og 15 år som står i fare for å miste skolegang.
• Mer enn 90 prosent av alle barn med funksjonshemning i utviklingsland går ikke på skolen.
(Kilde: The Overseas Development Institute (ODI)) 

FNs bærekraftmål:
Mål 4: Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle, og fremme livslang læring.