Søndag 13. november, etter messen for de fattige i Peterskirken og mens de hellige dørene rundt omkring i verden ble stengt [døren i Peterskirken lukkes søndag førstkommende], holdt pave Frans som vanlig Angelusbønn på Petersplassen. Han sa at dette hellige året har stimulert oss både til å holde blikket festet på fullendelsen av Guds rike, og til å bygge fremtiden her på jorden ved at vi arbeider for å evangelisere nåtiden og gjøre den til en frelsens tid for alle.
Søndagens evangelietekst var:
Det var noen som snakket om tempelet, hvor fint det var utsmykket med vakre steiner og tempelgaver. Da sa Jesus: «Det skal komme dager da alt dere ser her, skal rives ned, så det ikke blir stein tilbake på stein.»
Da spurte de: «Mester, når skal dette skje, og hva er tegnet på at dette skal begynne?» Han svarte:
«Pass på at dere ikke blir ført vill! For mange skal komme i mitt navn og si: ‘Det er jeg! Tiden er kommet!’ Men følg dem ikke. Når dere hører om krig og opprør, så la dere ikke skremme! For først må dette skje, men enden kommer ikke med en gang.» Og han fortsatte: «Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. Det skal bli kraftige jordskjelv, og mange steder hungersnød og pest. Det skal skje forferdelige ting og vise seg store tegn fra himmelen.
Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på dere og forfølge dere, utlevere dere til synagogene og kaste dere i fengsel, og for mitt navns skyld skal dere føres fram for konger og landshøvdinger. Da skal dere få vitne. Men legg dere på sinne at dere ikke behøver å tenke ut på forhånd hvordan dere skal forsvare dere. For jeg vil gi dere ord og visdom som ingen av deres motstandere skal kunne motstå eller motsi. Men selv foreldre og søsken, slektninger og venner skal forråde dere og sende noen av dere i døden. Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld. Men ikke et hårstrå på hodet skal dere miste. Hold ut, så skal dere vinne livet! (Luk 21,5-19)
Her følger alt det paven sa før Angelusbønnen:
God dag, kjære brødre og søstre!
Dagens evangelietekst fra Lukasevangeliet (Luk 21,5-19) er begynnelsen på det Jesus sier om de siste tider. Jesus befinner seg foran tempelet i Jerusalem, og han tar utgangspunkt i det folk sier når de beundrer den vakre helligdommen og dens utsmykninger (jf. vers 5). Jesus sier: «Det skal komme dager da alt dere ser her, skal rives ned, så det ikke blir stein tilbake på stein» (vers 6). Vi kan lett forestille oss hvordan Jesu disipler reagerte på disse ordene! Men han ønsker ikke å krenke tempelet, men å få oss alle til å forstå at alt det som menneskene bygger, selv det mest hellige, ikke kan vare og at det ikke er i dette vi bør søke tryggheten (jf. Sal 127). Hvor ofte trodde vi at noe var helt sikkert og for alltid, og så viste det seg at det ikke var slik! Og på den annen side: Hvor ofte trodde vi at det ikke fantes noen løsning på problemene, og så ble de likevel løst!
Jesus vet at det alltid er noen som prøver å utnytte menneskenes behov for trygghet. Derfor sier han: «Pass på at dere ikke blir ført vill!» (vers 8), og han advarer mot de mange falske messiasene som vil komme (vers 9). Også nå fins de! Og han legger til at vi ikke må bli skremt eller forvirret av kriger, opprør og katastrofer for også er en del av virkeligheten i denne verden. I Kirkens historie er det mange eksempler på mennesker som rolig holdt ut i forferdelige prøvelser og lidelser fordi de visste at de virkelig var i Guds hender. Han er en trofast Far, han er en omsorgsfull Far, og han forlater ikke sine barn. Gud forlater oss aldri! Dette må vi føle oss sikre på i vårt hjerte: Gud forlater oss aldri!
Det som virkelig teller er å stå fast i Herren – i vissheten om at Han aldri forlater oss, å vandre i håpet, å arbeide for å bygge en bedre verden tross alle de vanskelighetene og de triste hendelsene som preger vårt liv – både sammen og hver for oss; det er dette som det kristne fellesskapet er kalt til å gjøre for å gå «Herrens dag» i møte. Det er nettopp i dette perspektivet vi ser trosengasjementet i disse månedene under det ekstraordinære Barmhjertighetsjubileet, som i dag avsluttes i alle verdens bispedømmer ved at de hellige dørene blir stengt. På den ene side har dette hellige året stimulert oss til å holde blikket festet på fullendelsen av Guds rike, og på den annen side har det stimulert oss til å bygge fremtiden her på jorden ved at vi arbeider for å evangelisere nåtiden og gjøre den til en frelsens tid for alle.
I evangeliet formaner Jesus oss til med både hode og hjerte å holde godt fast på vissheten om at det er Gud som styrer vår historie og som kjenner hensikten med alt. Det er under Herrens barmhjertige blikk at historien utspiller seg, uvisst hvordan, med godt og ondt flettet sammen. Men alt det som skjer blir bevart i Ham; vårt liv kan ikke gå tapt for det er i hans hender. La oss midt i alt det gledelige og triste som skjer i denne verden be jomfru Maria hjelpe oss å holde fast på håpet om evigheten og Guds rike. La oss be jomfru Maria hjelpe oss å forstå skikkelig at det er sant at Gud aldri forlater sine barn!
Vatikanradioens skandinaviske avdeling
Gjengitt med tillatelse