Det er et stort ansvar å sette etiske grenser for alle nye teknologiske muligheter.
Gjesteskribent: Maria Victoria Kjølstad Aanje, informasjonsansvarlig i organisasjonen Menneskeverd
Den medisinsk-teknologiske utviklingen innenfor reproduksjon og gentesting akselerer stadig raskere. Det er ikke lenge siden vi kunne lese om den nye bioteknologiske gensaksen CRISPR (Clustered Regularly-interspaced Short Palindromic Repeats) som enkelt sagt gjør det mulig å klippe i DNA’et og dermed utføre målrettede endringer i genene til mennesker. Science fiction? Ikke langt ifra.
Metoden åpner en ny verden vi ikke har hatt kunnskap om tidligere, men den reiser også en del etiske spørsmål. Hvilke konsekvenser får det for kommende generasjoner om vi kan bytte ut sykdomsgener i et befruktet egg? Kan det noen gang bli etisk forsvarlig at foreldre skal kunne delta i prosessen med å velge egenskaper hos sitt barn som intelligens og utseende? Det er i utgangspunktet et nobelt mål å forhindre sykdom og lidelse, men når nye medisinske metoder gjør at vi på et tidlig stadium kan sortere og påvirke egenskaper hos avkommet, bør vi stoppe opp litt. I vinter stemte Bioteknologirådet for å tillate CRISPR-teknikken på befruktede egg til forskning dersom de destrueres etter 14 dager. Det er derimot foreløpig bred enighet om at føre-var-prinsippet gjør det uetisk og uansvarlig å gjøre genetiske endringer i et menneskelig embryo som skal brukes til å gjøre en kvinne gravid: vi vet ikke hvilke bivirkninger teknikken kan ha.
Grønt lys for omstridt blodprøve
Revisjonen av bioteknologiloven er på trappene og nylig anbefalte Bioteknologirådet en metode som på tidlig fosterstadium enkelt kan avdekke diagnoser som ikke kan behandles. Du har kanskje fått med deg den kryptiske bokstavkoden NIPT? NIPT står for «non-invasiv prenatal testing». Ved hjelp fra en enkel blodprøve fra mor kan man få tilgang til og analysere fosterets DNA. Testen er i seg selv uten risiko og er mer treffsikker enn dagens fosterdiagnostikk til å finne diagnoser som Downs syndrom og trisomi 13 og 18.
Som gentest har NIPT også potensialet i seg for å hente ut mer genetisk informasjon om andre, arvelige sykdommer eller kjønn. I land der hvor man har tatt i bruk NIPT, har kjønnstesting faktisk blitt en del av tilbudet. Abort på grunn av ”feil kjønn” er dermed ikke lenger en fjern tanke. Godtar man først det ene, blir veien kortere til å akseptere neste steg. Og etter hvert som vi forbedrer og får tilgang til mer kostnadseffektive teknikker, kan terskelen komme til å senkes for å sortere bort fostre med egenskaper vi ikke ønsker. De fleste vil være enig i at det er noe problematisk med slik sortering. Regjeringspartiene har gjennom samarbeidserklæringen forpliktet seg på at NIPT som fosterdiagnostikk ikke skal bli et tilbud til gravide i inneværende stortingsperiode.
Vi må våge å ta vanskelige samtaler
Samtaler som drøfter disse problemstillingene er viktige og vesentlige, for de store avgjørelsene må tas på best mulig grunnlag. Det er så viktig å reflektere også over langtidskonsekvensene av medisinsk teknologi. Hvor går grensen for hvilke sykdommer vi skal teste for? Skaper vi et bærekraftig samfunn ved å sjalte ut sykdommer vi mener reduserer livskvaliteten for de som rammes? Hvordan påvirker denne streben etter (gen)kontroll vårt syn på mennesker og reproduksjon?
Spørsmålene er mange og bør belyses bredt uavhengig av ståsted. For til syvende og sist handler dette om meg, deg og våre barns fremtid. Streber vi etter et rausere samfunn, må vi også våge å ta de upopulære og vanskelige diskusjonene som bringer oss dit vi faktisk ønsker oss. Dette handler om små spirende menneskeliv og kommende generasjoner. Det er et stort ansvar å skulle sette forsvarlige etiske grenser for alle nye teknologiske muligheter. Både politikere og helsemyndigheter bør vektlegge menneskeverdet når det skal settes grenser for hva teknologien skal kunne brukes til.