Under Angelus søndag 19. februar minte pave Frans oss om at vi ikke skal gjengjelde ondt med ondt, men med godt, og at vi til og med skal elske våre fiender om vi vil være fullkomne slik vår himmelske Far er fullkommen.
Han tok utgangspunkt i dagens evangelietekst fra Bergprekenen:
Dere har hørt det er sagt: ‘ Øye for øye og tann for tann.’ Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Om noen tvinger deg til å følge med én mil, så gå to med ham. Gi til den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg.
Dere har hørt det er sagt: ‘ Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender og be for dem som forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen. (Matt 5,38-48)
Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:
Kjære brødre og søstre, god dag!
I denne søndagens evangelietekst (Matt 5,38-48), som er en av de tekstene som best uttrykker den kristne «revolusjonen», viser Jesus veien til sann rettferdighet ved hjelp av kjærlighetens lov, som overgår gjengjeldesloven, altså «øye for øye og tann for tann». Denne gamle regelen sa at overtredere måtte få en straff som svarte til den skaden de hadde forvoldt: Den som hadde drept, måtte dø; den som hadde skadet andre, måtte selv bli amputert og så videre. Jesus ber ikke sine disipler om å finne seg i det onde. Tvert imot ber han dem reagere, men ikke med nok et onde, men med det gode. Det er bare slik vi kan bryte det ondes kjede der et onde leder til et annet onde, og det ondet leder videre til et tredje onde og så videre. Ved å bryte denne kjeden, blir ting virkelig forandret. For det onde er et «tomrom», en mangel på det gode, og et tomrom kan ikke bli fylt med et annet tomrom, men bare med noe som er «fullt», det vil si det gode. Vi kan aldri løse noen konflikt ved «å ta igjen», og det er heller ikke kristent.
Når man avviser vold, kan det være at man også må gi avkall på noe man har rett til, mener Jesus og gir noen eksempler på det: å vende det andre kinnet til, å gi fra seg egne klær eller penger, å gå med på andre slags offer (jf. versene 39-42). Men et slikt avkall betyr ikke at lovens behov blir oversett eller motsagt; nei, tvert imot representerer den kristne kjærligheten, som særlig viser seg i barmhjertigheten, en høyere virkeliggjørelse av rettferdigheten. Jesus ønsker å lære oss å skille tydelig mellom rettferdighet og hevn. Hevn er aldri rett. Vi har lov til å be om rettferdighet, og vi må være rettferdige. Derimot har vi ikke lov til å hevne oss, eller på noen som helst måte tilskynde hevn, for hevn er uttrykk for hat og vold.
Jesus ønsker ikke å komme med en slags ny sivilrett, men nestekjærlighetens lov, som inkluderer også kjærlighet til våre fiender: «Elsk deres fiender og be for dem som forfølger dere» (vers 44). Og det er ikke lett. Dette ordet skal ikke forstås som en godkjenning av det onde som fienden har gjort, men som en invitasjon til å ha et høyere perspektiv, et storsinnet perspektiv, liksom vår Far i himmelen som «lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige» (vers 45), slik Jesus sier. For også fienden er et menneske, skapt i Guds bilde, selv om bildet nå blir formørket av en uverdig oppførsel.
Når vi snakker om «fiender», må vi ikke tro at dette dreier seg om personer som er veldig forskjellige fra oss og befinner seg langt borte et sted; vi snakker også om oss selv, som kan komme i konflikt med vår neste – noen ganger med våre slektninger. Det fins så mye fiendskap i familiene! La oss tenke over dette… Og fiender er også de som snakker vondt om oss, som bakvasker oss og gjør oss urett. Det er ikke lett å fordøye dette. Alle disse er vi kalt til å svare med det gode, som også har sine strategier, inspirert av kjærligheten.
Må jomfru Maria hjelpe oss å følge Jesus på denne krevende veien, som virkelig opphøyer menneskeverdet og får oss til å leve som barn av vår Far i himmelen. Må hun hjelpe oss å være tålmodige, å snakke sammen, å tilgi, og slik å være håndverkere for fellesskap, håndverkere for samhørighet i vårt dagligliv – framfor alt i vår familie.
Vatikanradioens skandinaviske avdeling
Gjengitt med tillatelse