Noen av kommisjonens medlemmer. Fra venstre p.Mirosław Ksiązek MSF, p. Oddvar Moi, p.Hallvard Hole OFM, Kristin Heffermehl, p. Frode Eikenes, p. Torbjørn Olsen.
Den katolske kirkes norske liturgikommisjon avholdt fra 7. til 9. mars et arbeidsmøte i benediktinerklosteret St. Maurice i Clervaux i Luxembourg.
Liturgikommisjonen har som oppgave å oversette fra latin og tilrettelegge for Norge nye eller reviderte ritualer som kommer fra Vatikanet. På møtet i Clervaux arbeidet man særlig med oversettelsen av et nytt ritual for ektevigsel.
Møysommelig
- Slikt arbeid krever en saksbehandling som ikke er unnagjort i en fei. Først skal det oversettes så nøyaktig som mulig fra den latinske grunnteksten, deretter skal man finne en god, forståelig og verdig språkform på norsk, så skal bisperådet behandle og eventuelt godkjenne resultatet, og til sist skal det hele approberes i Vatikanet, forklarer kommisjonsmedlem Nils Heyerdahl.
Liturgikommisjonen har både prester og legfolk som medlemmer. Etter at forrige mandatperiode var utgått, ble nye kommisjonsmedlemmer oppnevnt i fjor. Kommisjonen har nå disse medlemmene: Biskop Bernt Eidsvig Can.Reg. (formann), msgr. Torbjørn Olsen (viseformann), prestene Frode Eikenes, Mirosław Ksiązek MSF, Ragnar Leer Salvesen, Ole Martin Stamnestrø, Hallvard Hole OFM, og dertil sr. Ragnhild Marie Bjelland OP, Sigurd Hareide, Kristin Heffermehl, Nils Heyerdahl, Heidi Øyma, Knut Ødegård og Olav Rune Ekeland Bastrup. P Oddvar Moi er kommisjonens sekretær.
Må holde mål
Kommisjonens viseformann, msgr. Torbjørn Olsen, forteller at kommisjonen etter gjennomgåelse av en del prinsipielle utsagn om ekteskapet, går rett inn i spørsmålene om hvordan selve ektevigselen skal foregå. Hvilke løfter skal avgis? Hvilke symbolhandlinger skal ledsage løftene, håndslag, ringer og lignende. Hvordan skal det seremonielle og musikalske innrettes? Kirken må ha en liturgi som holder mål på mange områder: Teologisk, ideologisk, liturgisk, språklig, seremonielt, praktisk. Folk skal oppleve bryllup som noe flott, med ektevigselen i kirken som høydepunktet.
-Ekteskapet er etter katolsk forståelse ikke så mye noe kirke eller stat gir ved ektevigsel, men primært en forpliktende relasjon som partene selv etablerer ved avtale, kontrakt, pakt, løfter eller konsensus, og som skal gi gode rammer for barns unnfangelse, fødsel og oppvekst, hos begge deres opphav. For døpte gir Gud relasjonen status som sakrament. Ektevigselen er den religiøse ramme rundt en slik etablering, utdyper Torbjørn Olsen.
Ikke relevant
Såkalte «likekjønnede ekteskap» er ingen relevant problemstilling, forklarer Olsen. Kommisjonen trenger derfor ikke å bry seg om å få til et ritual som også skulle være anvendbart for slike forhold.
Han sier at utgangspunktet for kommisjonen er Vatikanets latinske ritual fra 1990. Der lyder et par vakre prinsipielle utsagn som følger:
«Den ekteskapelige pakt, der en mann og en kvinne seg imellom etablerer et forpliktende fellesskap for hele livet, har sin kraft og styrke fra skapelsen, men er også løftet opp til en høyere verdighet for kristtroende, da den telles med blant den nye pakts sakramenter. (Nr. 1) Gud som har kalt et brudepar til ekteskapet, fortsetter å kalle det igjen i ekteskapet. De som gifter seg i Kristus, er ved troen på Guds ord i stand til å feire Kristi og Kirkens enhets mysterium på fruktbart vis, å leve det rett og bevitne det offentlig overfor alle. Et ekteskap som i lys av troen er ønsket, forberedt og vigslet, og som leves ut i det daglige liv, det er dette «Kirken fører sammen, offergaven bekrefter, velsignelsen besegler, englene forkynner, den himmelske Far stadfester ...» [sitat fra Tertullian] (Nr. 11)
Inspirerende
Heyerdahl forteller at oppholdet i Luxembourg ble både effektivt og inspirerende.
-Benediktinerne lever daglig liturgien - om ikke akkurat ekteskapsritualet! - i sang, bønn og tilbedelse, under mottoet Ora et Labora: Be og arbeid!
Kommisjonen fikk delta i deres tidebønner, messe og måltider, regulert etter St Benedikts 1500 år gamle ordensregel. Det ble også satt av tid til møte med enkelte av klosterbrødre som hadde med kunnskaper og erfaringer med relevans for kommisjonens arbeide.
Dom Henri Delhougne fortalte om sitt arbeid i en komité som hadde oversatt hele Bibelen i en utgave beregnet på liturgisk bruk i fransktalende land. Mens den norske liturgikommisjonen leverer sine innstillinger til to biskoper, måtte den franske forholde seg til 150 biskoper fra Frankrike, Belgia, Sveits, Canada og Nord-Afrika! Slikt blir det tusenvis av kommentarer og endringsforslag av. Den danske benediktinerbroderen Michael Jensen ga kommisjonen en interessant innføring i sider av liturgihistorien.
Nordisk
Abbediet St Maurice ble grunnlagt i 1910 og har helt fra starten av rettet sin oppmerksomhet mot de nordiske land. Benediktinerklosteret St. Maurice i Clervaux i Luxembourg må ikke forveksles med cistercienserklosteret i Clairvaux i Frankrike.
MØYSOMMELIG ARBEID: Møtene i Liturgikommisjonen er langt fra papirløse. Fra venstre Sigurd Hareide, Olav Rune Ekeland Bastrup, msgr.Torbjørn Olsen, p. Oddvar Moi, søster Ragnhild Bjelland OP og p. Frode Eikenes.
VAKRE OMGIVELSER: Abbediet St Maurice