Biskop Anders tok seg tid til å håndhilse på de mange fremmøtte svenske katolikkene før kardinalinnsettelsen i Peterskirken. Han ble møtt av jubelrop fra stolte svensker.
ROMA
400 tilreisende svenske katolikker, svensk presse og tv-kanaler er på plass i Roma for å feire den historiske innsettelsen av biskop Anders Arborelius som kardinal i dag, onsdag 28. juni.
Kreeringen til kardinal skjer under konsistoriet i Peterskirken klokken 16 onsdag ettermiddag. Kardinalenes konsistorium er en spesiell gudstjeneste hvor man blir opphøyet til kardinal. Onsdagens konsistorium er Kardinalkollegiets formelle møte hvor biskop Anders Arborelius og fire andre biskoper fra Laos, Mali, Spania og El Salvador offisielt skal kreeres kardinaler.
Det er første gang i historien at Norden får en kardinal. Seremonien er ventet å ta en time. Etter den skal pave Frans og de fem nye kardinalene avlegge visitt hos pave emeritus Benedikt XVI. Mellom klokken 18 og 20 får alle som har billett til konsistoriet anledning til å gratulere de nye kardinalene i forhallen til Paulus VIs audienshall.
60 nye kardinaler
Med kreeringen – eller innsettelsen – av biskop Anders Arborelius som kardinal i Peterskirken den 28. juni har pave Frans så langt innsatt 60 kardinaler. Onsdagens konsistorium er pavens fjerde hittil.
Den for Norden historiske begivenheten blir godt dekket av svenske medier. Både SVT og den kommersielle svenske kanalen TV 4 skal overføre pavens messe på høytiden for Peter og Paulus på Petersplassen med de nye kardinalene torsdag 29. juni.
Periferi
Av pave Frans 60 nye kardinaler er ti italienere, men valget av nye kardinaler er først og fremst preget av den ’periferi’ pave Frans så ofte snakker om, både geografisk, åndelig og sosialt. Flere land som aldri tidligere har hatt en kardinal, har fått det nå med pave Frans. Som Sverige, Mali, Laos og tidligere Bangladesh, Malaysia, Maurituis og Den sentralafrikanske republikk, sistnevnte også med Kardinalkollegiets yngste kardinal, Dieudonné Nzapalainga, som er 50 år gammel.
Den eldste kardinalen er José de Jesús Pimiento Rodríguez, født i 1919.
Med kreeringen av de fem nye kardinalene onsdag 28. juni teller Kardinalkollegiet 121 kardinaler under 80 år. Det er disse som kan velge, eller selv bli valgt til pave ved konklavet, pavevalget. I tillegg teller kollegiet 104 kardinaler over 80 år. Det var under Paulus VI det ble bestemt at bare kardinaler under 80 år kan velge ved pavevalget.
53 fra Europa
Av de 121 under 80 år kommer 53 fra Europa, av dem 24 italienere. 17 kommer fra Nordamerika, 5 fra Sentralamerika, 12 fra Søramerika, 15 fra Asia, 15 fra Afrika og fire fra Oseania.
Blant kardinalene under 80 år ble 19 kardinaler under Johannes Paul II’ pontifikat, 53 under Benedikt XVIs pontifikat og 49 under pave Frans. Alt i alt innsatte pave Johannes Paul II 210 kardinaler og pave Benedikt XVI 90 kardinaler. Onsdagens fem nye kardinaler er alle under 80 år. Biskop Anders Arborelius er 68 år gammel.
Frem til i dag har 253 av Kirkens 266 paver kommet fra Europa og av dem igjen, 217 fra Italia. Pave Frans har lagt vekt på å velge kardinaler fra hele den verdensomspennende Kirken for å gjøre kardinalkollegiet mer internasjonalt.
Kardinal dekan
Kardinalkollegiet har en tusenårig historie og er i dag bygget opp med en kardinal dekanus som den fremste blant kardinalene. I dag er italienske kardinal Angelo Sodano dekanus. ’Camerlengo’ (kammerherre) er den kardinal som har ansvaret når paven dør og i tiden til en ny pave er valgt. Fra desember 2014 har den franske kardinal Jean-Louis Tauran hatt den rollen. Ved pavevalget i 2013 var han eldste kardinaldiakon og den som dermed forkynte valget av pave Frans.
Kardinaler kan enten være kardinalbiskoper, kardinalprester eller kardinaldiakoner.
Kardinalbiskopene, som før utnevnelsen må ha et bispesete, blir også biskop av et av de suburbikariske stiftene, det vil si stiftene i Romas forsteder. Tre patriarker innenfor Den katolske østkirken innehar tittelen kardinalbiskop, men de er ikke tildelt et suburbikarisk stift.
Kardinalprester
De fleste kardinalene er kardinalprester. De prelater som utsees til kardinalprest er vanligvis biskoper eller erkebiskoper for større stift rundt omkring i verden, enkelte kan også inneha funksjoner i Den romerske kurien.
Hver kardinalprest tildeles en titularkirke i Roma, også om han er biskop eller erkebiskop i et stift et annet sted. Dette er for å markere at en kardinal også tilhører Romas stift i sin rolle som Romas biskops, pavens, rådgiver.
162 titularkirker
I dag er det 162 titularkirker for kardinalprestene i Roma. De meste kjente er: Santa Croce in Gerusalemme, San Silvestro in Capite, Sant’Onofrio, Santa Maria Nova eller Santa Francesca Romana, Sant’Antonio da Padova in Via Merulana, Santa Maria degli Angeli og San Marco Evangelista al Campidoglio.
Kardinaldiakon er den laveste rangen blant kardinalene. De som utnevnes til kardinaldiakoner er vanligvis embedsmenn ved kurien eller prelater som er fylt 80 år. En kardinal som har vært kardinaldiakon i minst ti år kan søke om å få bli utnevnt til kardinalprest.
Kardinalprotodiakon
Den eldste kardinaldiakonen kalles kardinalprotodiakon. Han har blant annet til oppgave å bekjentgjøre navnet på den nye paven fra Peterskirkens loggia, galleri, etter en konklave. Den 19. april 2005 var det Jorge Arturo Medina Estévez som meddelte at kardinal Joseph Ratzinger var blitt valgt til ny pave. Den 13. februar 2013 var det Jean-Louis Tauran som offentliggjorde at kardinal Jorge Bergoglio var ny pave. Den nåværende kardinalprotodiakonen heter Renato Raffaele Martino.
Under visse omstendigheter kan paven utnevne en eller flere kardinaler ’in prectore’, som betyr ”i hjertet”, det vil si i hemmelighet, på grunn av at en offentliggjøring skulle kunne lede til forfølgelse av kristne eller på annet vis skade Kirken.
Kirkens ”eiker”
Kirkens periferi og Roma fremstilles ofte som om de står i konflikt med hverandre. Men hjulet trenger både det sentrale navet og den ytre felgen for å kunne rulle. Spesielt trenger hjulet eikene som forener og holder de begge sammen. Kardinalene er eikene. Spenningen og dynamikken mellom felgen og navet, mellom periferien og Roma, akkurat som spenningen i Kardinalkollegiet, har aldri bekymret pave Frans, ifølge Vatikanradioen. Snarere tvert imot. Pave Frans ser en slik spenning som positiv og nødvendig.