Varm Angelus på Petersplassen 9. juli – ANSA
Nå i juli har pave Frans trukket seg tilbake fra sine vanlige gjøremål, bortsett fra Angelus på søndager. Under Angelus 9. juli kommenterte han Jesu oppfordring: «Kom til meg!». Hvis vi går til Jesus – slik vi er, med alt det som tynger oss – finner vi ekte hvile og indre fred.
Gårsdagens evangelietekst var fra Matteusevangeliet:
På den tiden tok Jesus til orde og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje. Alt har min Far overgitt til meg. Ingen kjenner Sønnen, unntatt Faderen, og ingen kjenner Faderen, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.
Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett.» (Matt 11,25–30)
Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:
God dag, kjære brødre og søstre!
I dagens evangelium sier Jesus: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile» (Matt 11,28). Det er ikke bare til noen av vennene sin at Herren sier dette. Nei, han henvender seg til alle dem som strever og bærer tungt i livet. Og hvem føler seg vel da utelukket fra denne innbydelsen? Herren vet hvor tungt livet kan være. Han vet at det fins mye som tretter hjertet: fortidens skuffelser og sår, nåtidens byrder som må bæres og urett som må tåles, fremtidens usikkerhet og bekymringer.
Jesu første ord er en innbydelse. Han ber oss sette oss i bevegelse og reagere: «Kom». Feilen, når ting går dårlig, er å bli liggende der vi er: Det er opplagt. Men det er skikkelig vanskelig å skulle reagere og åpne seg! Det er slett ikke lett. Når vi har det tungt, faller det oss naturlig å være alene og gruble over hvor urettferdig livet er, over hvor utakknemlige de andre er, over hvor ond verden er og så videre. Vi kjenner alle til dette; vi har opplevd det og hatt det vondt. Men når vi er lukket inne i oss selv, ser alt mørkt ut. Da blir vi til og med fortrolige med tristheten, og den blir hjemmevant: Denne tristheten slår oss ut; den er fæl. Jesus vil derimot dra oss ut av denne «kvikksanden». Derfor sier han til hver av oss: «Kom!» – «Hvem, da?» – «Du, og du, og du,…». Veien ut fins i relasjonen, i å rekke hånden fram og løfte blikket mot ham som virkelig elsker oss.
For det er ikke nok å gå ut av seg selv. Man må også vite hvor man skal ta veien. Det fins mange illusoriske mål: De lover hvile, men bare avleder oss litt, de forsikrer oss fred, men bare adspreder oss litt, og så er vi igjen tilbake i den gamle ensomheten. Slike mål er bare «fyrverkeri». Og derfor viser Jesus oss hvor vi skal ta veien: «Kom til meg». Ofte prøver vi å snakke om det vanskelige – om det som tynger eller er vondt – med en venn eller en ekspert, som vi håper vil lytte… Det er veldig fint å gjøre det, men ikke glem Jesus! La oss ikke glemme å åpne oss for ham og fortelle ham om livet vårt, å betro ham menneskene og situasjonene. Kanskje har vi noen lukkede «områder» i oss, som vi aldri har åpnet for ham og som fortsatt er mørke fordi Herren aldri har fått lyse der. Hver av oss bærer på sin egen historie. Hvis noen har et slikt mørkt område, så søk Jesus, gå til en barmhjertighetens misjonær, gå til en prest… Men gå til Jesus og fortell ham om det. I dag sier han til hver av oss: «Fatt mot! Ikke gi opp når noe er tungt, ikke lukk deg når du er redd og og når du synder, men kom til meg!»
Han venter på oss, han venter alltid på oss. Ikke for å trylle bort problemene, men for å styrke oss når vi har det vanskelig. Jesus tar ikke bort byrden, men han tar frykten bort fra hjertet; han tar ikke bort korset, men han bærer det sammen med oss. Og med ham blir alle byrder lette (jf. vers 30) for han er den hvilen som vi søker. Når Jesus kommer inn i livet vårt, kommer også freden. Med ham kommer den freden som ikke forsvinner selv i prøvelsene og lidelsene. La oss gå til Jesus, la oss gi ham tiden vår, la oss møte ham daglig i bønn, i en tillitsfull og personlig dialog; la oss gjøre oss kjent med hans Ord, la oss uten frykt gjenoppdage hans tilgivelse, la livets brød få stille vår sult: Vi vil føle oss elsket og trøstet av ham.
Det er han selv som ber oss om dette, og han insisterer nesten. Han gjentar det på slutten av dagens evangelium: «Lær av meg […] så skal dere finne hvile for deres sjel» (vers 29). Og slik lærer vi å gå til Jesus, og mens vi nå i sommermånedene søker fysisk hvile fra vårt vanlige strev, la oss ikke glemme å søke den ekte hvilen i Herren. Må jomfru Maria, vår mor, hjelpe oss med dette. Hun tar seg alltid av oss når vi strever og bærer tunge byrder og følger oss til Jesus.
Vatikanradioens skandinaviske avdeling
Gjengitt med tillatelse