Den 7. og 8. juli var det G20-toppmøte i Hamburg, og i den anledning skrev pave Frans et brev til forbundskansler Angela Merkel, som forøvrig var på besøk hos ham for noen få uker siden.
I sin apostoliske ekshortasjon, Evangelii Gaudium (E. G.), pontifikatets programerklæring, foreslo paven fire handlingsprinsipper for å bygge «broderlige, rettferdige og fredelige samfunn». Det dreier seg om gammel, allmenn visdom, skriver han til Merkel og mener at prinsippene kan være nyttige både under G20-møtet og etterpå, når resultatene av møtet skal vurderes.
Handlingsprinsipp 1. Tid overgår rom (E. G., 222-225). Verdensproblemene er alvorlige og innfløkte. For eksempel kan ikke flyktningkrisen ses løsrevet fra fattigdom og krig. På kort sikt er det ikke mulig å få løst problemene skikkelig. Men det er mulig å sette i gang prosesser som vil by på progressive og ikke-traumatiserende løsninger. «Men denne spenningen mellom rom og tid, mellom begrensning og fylde, krever en nøyaktig motsatt bevegelse i ledernes og makthavernes tenkemåte. Bare når målsettingen er klar allerede under planleggingen kan det være mulig å få til en god løsning, som nødvendigvis må ta tid.» Unsett nasjonalitet, rase, religion og kultur må det gis absolutt prioritet til de fattige og flyktningene, til alle som lider og blir ekskludert. Væpnede konflikter må avvises.
Paven skyter inn en appell, rettet til hele verdenssamfunnet, angående situasjonen i Sør-Sudan, Tsjadbassenget, Afrikas horn og Jemen. 30 millioner mennesker der risikerer å dø av sult og tørst.
Handlingsprinsipp 2. Enhet veier tyngre enn konflikt (E. G., 226-230). Paven påpekte blant annet at «Det består en tragisk motsigelse og mangel på sammenheng mellom på den ene side tilsynelatende enhet i fellesforumer angående økonomiske eller sosiale temaer og på den annen side aktivt eller passivt samtykke til væpnede konflikter.»
Handlingsprinsipp 3. Virkeligheten er viktigere enn ideen (E. G., 231-233). Å ha markedenes absolutte selvstyre og finansspekulasjon som ideologier får tragiske konsekvenser. Det forrige århundrets politiske og økonomiske suksesser var derimot alltid preget av sunn og forsiktig pragmatisme, som satte mennesket i sentrum og søkte å få forskjellige virkeligheter til å fungere sammen.
Handlingsprinsipp 4. Helheten er overordnet delen (E. G., 234-237). Problemer må løses konkret, men underveis må vi ikke tape helheten av syne. Vi må ta hensyn til alle land og til alle mennesker. Paven sa at også stemmene til dem som ikke er representert i Hamburg, «stater og mennesker som teller lite på den verdenspolitiske scenen», må bli hørt. Det er de som lider mest under følgene av økonomikrisen, som de har liten eller intet ansvar for. Denne delen av menneskeheten har også det største potensialet for å kunne bidra til framskritt – for alle.
Her er hele brevet på engelsk.
Vatikanradioens skandinaviske avdeling
Gjengitt med tillatelse