Under Angelus søndag 20. august talte pave Frans om den kanaaneiske kvinnens urokkelig tro. Selv når Gud tilsynelatende ikke hører og ikke svarer fortsetter hun å rope og be for datteren sin.
Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund. (Matt 15,21-28)
Den kanaaneiske kvinnen (Illustrasjon: RV)
Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:
Dagens evangelium gir oss et spesielt eksempel på tro. Jesus møter en kanaaneisk kvinne, en utlending, sett fra jødenes synspunkt. Scenen finner sted mens han er underveis til byene Tyros og Sidon, nord-vest for Galilea. Det er da kvinnen ber Jesus om å helbrede datteren hennes, som ifølge evangeliet var «hardt plaget av en ond ånd» (vers 22). Først later det til at Herren ikke lytter til dette klageropet, og disiplene går da imellom. Selv om Jesus tilsynelatende er fjern, mister ikke denne moren motet. Hun fortsetter å be.
Kan utrette store ting
Denne kvinnen har en indre styrke, som gjør henne i stand til å overvinne enhver hindring, og den kommer av hennes morskjærlighet og av tilliten til at Jesus kan etterkomme hennes bønn. – Dette får meg til å tenke på kvinnenes styrke. Med sin styrke kan de få til store ting. Vi har kjent mange slike kvinner! – Vi kan si at det er kjærligheten som aktiverer troen, og at troen i sin tur er kjærlighetens premie. Hennes fortærende kjærlighet til datteren får henne til å rope «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» (vers 22). Og den utholdende troen på Jesus gjør at hun ikke mister motet, selv ikke når han til å begynne med avviser henne: «Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: ‘Herre, hjelp meg!‘» (vers 25).
Fortsett å rope
Hun er veldig utholdende, og til slutt må Jesus beundre henne; han er nesten overrasket over troen til denne hedenske kvinnen. Derfor gir han henne sitt samtykke og sier: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund (vers 28). Jesus peker på denne ydmyke kvinnen som et eksempel på urokkelig tro. Hun insisterer på at Kristus må gripe inn, og dette er en stimulans for oss til ikke å miste motet, til ikke å være fortvilet når vi må gjennom noe som er svært vanskelig. Herren vender oss ikke ryggen når vi trenger ham, og om han iblant tilsynelatende ikke reagerer på våre bønner, så er det for å sette oss på prøve og gjøre troen vår sterkere. Vi må fortsette å rope liksom den kvinnen: «Herre, hjelp meg! Herre, hjelp meg!» Slik, med utholdenhet og mot. Dette er det motet som trengs når vi ber.
Lytt oppmerksomt
Denne episoden fra evangeliet hjelper oss å forstå at vi alle trenger å vokse i troen og å få styrket vår tillit til Jesus. Han kan hjelpe oss å finne igjen veien hvis vi mister kompasset underveis; når veien ikke lenger ser jevn ut, men hard og besværlig; når det er slitsomt å skulle trofast utføre våre oppgaver. Det er viktig å nære troen vår daglig ved å lytte oppmerksomt til Guds Ord, ved å delta i feiringen av sakramentene, ved å be personlig til Ham – rope «Herre, hjelp meg!» - og ved å utvise konkret nestekjærlighet.
Overgi deg til Den hellige ånd
La oss overgi oss til Den hellige ånd og la ham hjelpe oss å være utholdende i troen. Ånden inngir dristighet i de troendes hjerte; han gir vårt liv og vårt kristne vitnesbyrd overbevisningskraft; han oppmuntrer oss til å overvinne vantro overfor Gud og likegyldighet overfor våre søsken.
Må jomfru Maria gjøre oss stadig mer bevisst vårt behov for Herren og hans Ånd; må hun for oss oppnå en tro som er sterk og full av kjærlighet – en kjærlighet som ber innstendig og modig til Gud.
***
Etter Angelus sa paven blant annet følgende: "I våre hjerter bærer vi smerten av de terrorhandlingene som har forårsaket mange ofre i Burkina Faso, Spania og Finland. La oss be for alle de døde, sårede og deres pårørende. Og vi ber Herren, barmhjertighetens og fredens Gud, om å befri verden fra denne umenneskelige vold. La oss be sammen i stillhet, og etterpå, fremsi Ave Maria sammen."
Vatikanradioens skandinaviske avdeling
Gjengitt med tillatelse