Den 14. september feirer kirken Festen for korsets opphøyelse. Denne festen har lange tradisjoner. I middelalderen ble biter av Kristi kors distribuert som relikvier over hele Europa, også Norge.
Tekst: Eirik Steenhoff
Ifølge legenden var det keiser Konstantins mor, Helena, som ca. 328 fant korset Kristus ble korsfestet på. Deretter lot Konstantin en stor basilika bygget over funnstedet, Den hellige gravs kirke. Det er egentlig innvielsen av denne kirken som feires den 14. september.
Korset ble senere oppsplintret og gjort til et av de viktigste relikvier i middelalderen. Særlig etter at Jerusalem ble gjenerobret av de kristne korsfarerne i 1099, ble korsrelikvier ble fordelt rundt om i Europa. Ett av dem fant veien til Nidaros erkebispedømme. Ifølge Snorre fikk kong Sigurd Jorsalfare en bit av korset av kong Baldwin av Jerusalem som lønn for å ha hjulpet til i slaget om byen Sidon. Denne relikvien ble plassert av Sigurd i kirken i Konghelle i dagens Bohuslän, som den gang var en del av det norske kongeriket og erkebispedømmet. Dette skjedde i 1111.
Det var ingen tilfeldig plassering. Konghelle lå helt i ytterkanten av kirkeprovinsen. Mot syd og øst bodde det ikke-kristne folkeslag som venderne, som plyndret Konghelle i 1135. Korsets nærvær symboliserte altså et vern mot de fremmede og hedenske makter.
Søndag 3. september presenterte den katolske menigheten i Trondhjem en ny korsrelikvie. Den er en gave fra en tysk sogneprest. Dermed har Den katolske kirke i Norge fått enda en bit av Jesu kors, i tillegg til den som finnes i Oslo. – Med denne gaven begynner en ny tradisjon, forteller p. Egil Mogstad, sogneprest i St. Olav domkirkemenighet, til trondheim.katolsk.no. - På festen for korsets opphøyelse den 14. september vil de som er til stede under høymessen bli velsignet med korsrelikvien.
Relikvariet med korsrelikvien. Foto: S. E. Fauskevåg
Les mer om den nye korsrelikvien på St. Olav menighet i Trondheims nettside