Hopp til hovedinnhold
Bilde
Publisert 15. september 2017 | Oppdatert 14. september 2017

 President Donald Trump snur etter massivt press fra blant andre amerikanske biskoper. Nå vil han likevel beskytte 800.000 immigranter under DACA-programmet. – Motstanden fra amerikanske biskoper har vært prisverdig, både ut fra Bibelen og ut fra sosialæren. Det er tydelig at motstanden fra kirkelig hold har hatt en virkning, sier biskop Bernt Eidsvig.

 

Tekst: Hans Rossiné

 

Det var onsdag kveld at president Trump møtte Demokratenes senatsleder, Chuck Schumer, og Demokratenes leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi. Under møtet ble det enighet om en ny reformavtale for DACA-programmet Trump avviklet i forrige uke. Nå vil president Trump likevel signere et nytt reformforslag som vil beskytte de over 800.000 immigrantene under DACA-programmet.

 

Paven appellerte

Den amerikanske bispekonferansen, USCCB - The U.S Conference of Catholic Bishops – var tidlig ute med å kritisere president Trumps beslutning om å avvikle DACA-programmet. De katolske amerikanske biskopene kalte Trumps beslutning for «uakseptabel» og at den ikke «reflekterer hvem vi er som amerikanere.»  For dette ble de kritisert av president Trumps tidligere sjefsstrateg, Steve Bannon.

Men de amerikanske biskopene har fått solid backing. Pave Frans appellerte til president Trump på flyet hjem fra Colombia sist søndag, og ba ham om å endre beslutningen.

 

Bilde

ROSER: Biskop Eidsvig synes amerikanske biskopers motstand mot president Trumps DACA-vedtak har vært prisverdig.

 

Roser biskopene

Biskop Bernt Eidsvig roser de amerikanske biskopene i DACA-saken og sier det kan være en utfordring å trekke en grense for hvor langt biskoper kan gå politisk.

– Vi hverken kan eller skal blande oss inn i rene partipolitiske saker, men det mange bispekonferanser gjør, er å oppfordre folk til å ta hensyn til sentrale anliggender når de skal stemme, for eksempel til bioteknologi, hensynet til eldre, friskoler, fattigdom, miljø og flyktninger, sier biskop Eidsvig.

  

Ute å kjøre

Den tidligere Hvite hus-strategen Steve Bannons utfall mot amerikanske biskopers kritikk av Trump, møter også sterk motbør, spesielt Bannons påstand om at amerikanske biskoper bare er «another guy with an opinion».

Dr. Kevin Miller, professor i teologi ved Det fransiscanske Universitetet i Steubenville, mener Bannon er ute å kjøre, ifølge Catholic News Agency, CNA.

– I alle saker som omhandler tro og moral, selv når biskopene tar dem opp på en forsiktig og ikke-teologisk måte, så er biskopene ikke bare en hvilken som helst fyr i rommet. Det er hensiktsmessig å ta høyde for dette, selv om man ender opp med å være enig eller uenig i det de sier, mener Miller.

 

Må aktes

Han innrømmer på generelt grunnlag likevel Bannon et poeng i at en uttalelse fra en bispekonferanse nødvendigvis ikke har samme status som Kirkens offisielle lære.

– Men det betyr jo ikke at man skal se helt bort fra biskopenes standpunkt eller uttalelser i politiske spørsmål. Selv om biskopenes uttalelser i forbindelse med Trumps DACA-vedtak mangler offisiell magisteriell eller læremessig tyngde, så betyr ikke det at de ikke krever en betydelig aktelse, sier professor Miller.

Miller understreker overfor CNA at det er et feiltrinn å se bort fra biskopenes veiledning. I de aller fleste tilfeller hvor biskoper kommenterer en sak eller undertegner en erklæring, er dette en understrekning av det som er Kirkens vedtatte lære.

 

Ingen tradisjon

– I Norge er det sjelden geistlige tar del i det politiske ordskiftet. Mange mener norske biskoper har berøringsangst for politiske spørsmål?

– Dette er en sjanger som ikke har en lang og stor tradisjon her i Norge, kanskje fordi vi de siste tiårene har levet i et samfunn med et forholdsvis lavt konfliktnivå, sier biskop Eidsvig.

– Det kan også henge sammen med at Den norske kirke inntil nylig var en statskirke og levde i et sammenvevd forhold til staten, der blant andre prestene var embedsmenn. Det setter sine begrensinger, selv om norske prester under krigen var tydelige i viktige saker som for eksempel jødeforfølgelsene.

– Vi i Den katolske kirke i Norge har vært tilbakeholdne med å uttale oss i politiske spørsmål – kanskje for tilbakeholdne – i særdeleshet i partipolitiske anliggender. Vi har generelt vært fornøyde med den sosiale tradisjonen i Norge. Vi har et annet syn i spørsmål som abort og samvittighetsfrihet, der kan vi observere en motsetning mellom Kirken og Den norske stat, et motsetningsforhold vi for øvrig finner i de fleste land i Europa.

 

Handlingsfrihet

– Bør vi bli mer politiske?

– Vi bør i hvert fall beholde vår handlingsfrihet til å kritisere politiske forslag og vedtak som strider mot vår tro og lære, sier biskop Eidsvig.

 

 

DETTE ER SAKEN

  • DACA står for Deferred Action for Childhood Arrivals. Programmet gjør det mulig for barn som ble tatt med ulovlig til USA før de var 16 år, å få en toårig fornybar arbeidstillatelse eller studere ved universiteter. DACA-programmet har beskyttet nesten 800.000 innvandrere fra å bli deportert fra USA. I forrige uke opphevet Trump programmet som tidligere president Barack Obama innførte i 2012.
  • Barna kalles også «drømmerne», fordi de drømmer om en bedre fremtid. De er barn av ulovlige innvandrere som fikk amnesti under Barack Obamas presidentperiode. President Trump har de siste dagene plutselig kommet med oppsiktsvekkende forsvar av drømmerne. Denne uken twitret han følgende: «Vil noen virkelig kaste ut gode, dyktige, unge mennesker, som har jobber og som blant annet har vervet seg i militærtjeneste?»  Se et intervju med en «drømmer».