Hopp til hovedinnhold
Bilde
Publisert 12. oktober 2017 | Oppdatert 12. oktober 2017

Bilde

UTEN FRIVILLIGE STOPPER NORGE: Frivillige fra en rekke nasjoner stilte gratis opp for Caritas under Kulturdagen i Akersveien den 16. september.

Den frivillige innsatsen innenfor religionsfeltet i 2015 er beregnet til å tilsvare 11 745 årsverk. Verdien, som er et anslag på hva det ville ha kostet å erstatte den ulønnede innsatsen med betalt arbeidskraft, er beregnet til omtrent 5,7 milliarder kroner. Dette utgjør i underkant av åtte prosent av den totale frivillige innsatsen i Norge, opplyser rådgiver Thom Åbyholm i Statistisk sentralbyrå (SSB) til katolsk.no.

Frivillige organisasjoners innsats er helt avgjørende for å få Norge til å gå rundt. Ikke minst innenfor kristne organisasjoner nedlegges det et imponerende og verdifullt arbeid året rundt. Samlet sett er tallene for frivillig arbeid enorme her i landet.

 

Ulønnet innsats

Regner man med verdien av frivillig arbeid, var de ideelle og frivillige organisasjonenes bruttoprodukt beregnet til om lag 130 milliarder i 2015, ifølge satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner.  Dette tilsvarte 4,1 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Av dette sto ulønnet innsats for om lag 74 milliarder.

Den lønnede sysselsettingen i organisasjonene tilsvarte i overkant av 87 200 årsverk, en økning på 1,2 prosent fra året før. Ulønnet innsats er beregnet til nesten 147 800 årsverk. En undersøkelse av frivillig arbeid fra Institutt for samfunnsforskning indikerer at det stod i overkant av 1,7 frivillige årsverk bak hvert lønnede årsverk. Undersøkelsen fra 2014 er den siste tilgjengelige målingen av frivillig arbeid og legges til grunn også for 2015.

I tillegg til den frivillige innsatsen dekket husholdningenes bidrag nesten 44 prosent av organisasjonenes driftskostnader i 2015.

 

Viktige oppgaver

Aktivitetene i de ideelle og frivillige organisasjonene spenner over mange områder, og organisasjonene bidrar til å utføre viktige oppgaver i velferdssamfunnet gjennom sin tjenesteproduksjon. Som for tidligere år er det helse og sosiale tjenester, samt utdanning og forskning som stod for de største bidragene. Aktivitetene innenfor disse områdene utgjorde nærmere 59 prosent av bruttoproduktet i sektoren dersom vi ser bort fra den frivillige innsatsen.

Organisasjonene innenfor kultur og fritid bidro med nærmere 13 prosent, mens organisasjonene i de øvrige aktivitetskategoriene hadde et samlet bidrag på i overkant av 28 prosent av sektorens bruttoprodukt. Denne sammensetningen har endret seg lite de siste årene.

 

Husholdningene viktigste inntektskilde

Organisasjonene finansierer sin virksomhet gjennom flere kanaler. Både gjennom salg av tjenester til offentlige og private aktører, offentlige tilskudd, medlemskontingenter, sponsorinntekter, loddsalg, gaver og innsamlinger med mer. Beregningene i satellittregnskapet viser hvordan organisasjonene finansierer den løpende driften. Midler til investeringer og virksomhet i utlandet er holdt utenfor.

Beregninger av organisasjonenes inntektskilder viser at husholdningene, i tillegg til den betydelige frivillige innsatsen, bidrar til å dekke nesten 44 prosent av organisasjonenes driftsinntekter. Stat og kommune bidro med henholdsvis 27 og 16 prosent av driftsinntektene gjennom overføringer og kjøp av tjenester, mens de resterende 13 prosentene kom fra næringslivet, ifølge SSB.

 

Les mer her og her