Helgenene er som glassmalerier «som slipper lyset inn i forskjellige fargetoner [...] Dette er hensikten med livet: å la Guds lys få slippe igjennom».
Allehelgensdag, onsdag 1. november, sa pave Frans at helgenene er som glassmalerier «som slipper lyset inn i forskjellige fargetoner». Og han sa at «dette er hensikten med livet: å la Guds lys få slippe igjennom.»
Evangelieteksten var saligprisningene fra Bergprekenen:
Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham. Han tok til orde og lærte dem:
«Salige er de som er fattige i ånden,
for himmelriket er deres.
Salige er de som sørger,
for de skal trøstes.
Salige er de ydmyke,
for de skal arve jorden.
Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten,
for de skal mettes.
Salige er de barmhjertige,
for de skal få barmhjertighet.
Salige er de rene av hjertet,
for de skal se Gud.
Salige er de som skaper fred,
for de skal kalles Guds barn.
Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld,
for himmelriket er deres.
Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen.
(Matt 5,1-12)
Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:
Kjære brødre og søstre, god dag og god allehelgensdag!
Allehelgensdag, er «vår» fest: ikke fordi vi er flinke, men fordi Guds hellighet har berørt vårt liv. Helgenene er ikke perfekte modeller, men mennesker som er blitt gjennomtrengt av Gud. Vi kan sammenligne dem med glassmaleriene i kirkene, som slipper lyset inn i forskjellige fargetoner. Helgenene er våre brødre og søstre som har tatt imot Guds lys i sitt hjerte og har gitt den til verden, hver og en etter sin egen «fargetone». Men alle var gjennomsiktige, og alle kjempet for å bli kvitt syndens flekker og mørke for å la Guds milde lys få slippe igjennom. Dette er hensikten med livet: å la Guds lys få slippe igjennom.
Og i dagens evangelium henvender Jesus seg til sine, til oss alle, og kaller oss «salige» (Matt 5,3). Det er med det ordet han begynner prekenen, som er «evangelium», «godt budskap», ettersom det er veien til lykken. Den som er sammen med Jesus er salig, han er lykkelig. Lykken er ikke å ha noe eller å bli noe. Nei, den ekte lykken er å være sammen med Herren og leve for kjærligheten. Tror dere på dette?… Det er slik at ingrediensene for et lykkelig liv kalles «saligprisninger»: Salige er de enkle, de ydmyke som gjør plass til Gud, som kan gråte for andre og gråte over egne feil. De forblir milde, de kjemper for rettferdigheten, er barmhjertige mot alle, de bevarer hjertets renhet, de virker alltid for freden og forblir i gleden, de hater ikke, og de gjengjelder ondt med godt selv når de lider.
Dette er saligprisningene. De krever ikke oppsiktsvekkende handlinger. De er ikke for overmennesker, men for dem som daglig blir prøvet og og må slite – for oss. Slik er helgenene: Liksom alle andre puster de inn luft som er forurenset av det onde som fins i verden, men underveis taper de aldri av syne Jesu rute – den ruten som saligprisningene tegner opp, som er som kristenlivets kart. I dag er det festen til dem som har nådd det målet som dette kartet leder til: ikke bare de hellige i kalenderen, men mange «naboer» - brødre og søstre som vi kanskje møtte og ble kjent med. I dag er det familiefesten til de mange enkle og bortgjemte mennesker som i virkeligheten hjelper Gud å drive verden framover. Det fins mange av dem, også i dag. Det fins mange av dem. Takk til disse ukjente brødrene og søstrene blant oss, som hjelper Gud å drive verden framover. La oss hilse dem alle med en god applaus!
Først og fremst – ifølge den første saligprisningen – er de «fattige i ånden»(Matt 5,3). Hva betyr det? At de ikke lever for suksess, makt og penger; de vet at den som samler skatter til seg selv ikke blir rik i Gud (jf. Luk 12,21). De tror at Herren er livets skatt og at nestekjærligheten er den eneste ekte innkomstkilden. I blant er vi misfornøyd fordi det er noe som mangler, eller bekymret fordi andre ikke tenker slik om oss som vi kunne ønske; la oss da huske at det ikke er her vår salighet ligger, men i Herren og i kjærligheten: bare med ham, bare ved å elske kan vi leve som salige.
Til slutt ønsker jeg å nevne nok en saligprisning. Den står ikke i evangeliet, men på slutten av Bibelen og gjelder slutten av livet: «Salige er de døde som [fra nå av] dør i Herren» (Åp 14,13). I morgen er vi innbudt til å ledsage våre avdøde med bønn om at de for alltid må fryde seg i Herren. La oss minnes våre kjære med takknemlighet og be for dem.
Må Guds mor, De helliges mor og Himmelens port, gå i forbønn for vår helliggjørelsesvandring og for våre kjære som er gått forut for oss til det himmelske hjemlandet.
***
Vi minner om at for ett år siden var paven i Sverige på Allehelgensdag.
Vatikanradioens skandinaviske avdeling
Gjengitt med tillatelse