De tre siste søndagene har vi hørt lignelser om «de siste ting». Etter lignelsen om brudepikene og lignelsen om talentene hadde vi på Kristi kongefest (26. november) lignelsen om dommen (Matt 25,31-46). I sin Angelus minte pave Frans om at i vår livsaften er det kjærligheten vi skal dømmes etter.
Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:
I dag, på det liturgiske årets siste søndag, feirer vi Kristi kongefest. Kristus utøver sin kongsmakt ved å føre og tjene oss, og ved tidens ende også ved å dømme oss. I dag står Kristus foran oss som konge, gjeter og dommer, og han viser kriteriene for å tilhøre Guds rike. Her er kriteriene.
Evangelieteksten åpner med et storslått syn. Henvendt til sine disipler sier Jesus: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet» (Matt 25,31). Dette er den høytidelige innledningen til fortellingen om dommedag. Etter å ha levd sitt jordiske liv i ydmykhet og fattigdom presenterer Jesus seg nå i sin guddommelige herlighet omgitt av engleskarer. Hele menneskeheten er sammenkalt foran ham, og han utøver sin makt og skiller dem fra hverandre, liksom en gjeter skiller sauene fra geitene.
Til dem som han stiller på sin høyre side sier han: «Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’» (versene 34-36).
De rettferdige blir overrasket for de kan ikke huske å ha møtt Jesus og heller ikke å ha hjulpet ham på den måten; men han erklærer: «Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg» (vers 40). Vi blir alltid slått av dette ordet, for det viser hvor langt Guds kjærlighet rekker: helt til å identifisere seg med oss – men ikke når vi er har det fint og er sunne og glade, nei, når vi er i nød. Og på denne skjulte måten lar han seg møte, som en tigger strekker han hånden fram mot oss. Slik avslører Jesus det avgjørende kriterium for sin dom, nemlig konkret kjærlighet for vår neste i vanskeligheter. Og slik åpenbares kjærlighetens makt, Guds kongsmakt: solidarisk med den som lider for overalt å fremkalle en barmhjertig innstilling og få oss til å gjøre barmhjertighetsgjerninger.
Domslignelsen fortsetter så med at kongen sender bort fra seg dem som under sitt liv ikke bekymret seg om søsknenes behov. Også disse blir overrasket og spør: «Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?» (vers 44). Underforstått: «Hvis vi hadde sett deg, ville vi helt sikkert ha hjulpet deg!». Men «det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg» vil kongen svare (vers 45). Ved slutten av livet vil vi bli dømt etter kjærligheten, altså etter vår konkrete innsats når det gjaldt å elske og tjene Jesus i våre minste og mest trengende søsken. Tiggeren, den nødtrengende som strekker fram hånden, er Jesus; den syke som jeg må besøke er Jesus; fangen er Jesus; den sultne er Jesus. La oss tenke over dette.
Jesus vil komme ved tidens ende for å dømme alle folkeslag. Men hver dag kommer han til oss på mange måter og ber om å bli tatt imot. Må jomfru Maria hjelpe oss å møte ham og ta imot ham i hans Ord og i eukaristien, og også i våre søsken som lider under sult, sykdom, undertrykkelse, urettferdighet. Må våre hjerter ta imot ham i dag for å bli tatt imot av ham hans evige rike av lys og fred.
***
Etter Angelusbønnen oppfordret paven til stille bønn for dem som ble rammet av terrorangrepet i en moské i Sinai fredag.
Paven ba også om å bli ledsaget av bønn under sin reise denne uka til Myanmar og Bangladesh for at hans «nærvær må være et tegn på nærhet og håp».
Vatikanradioens skandinaviske avdeling
Gjengitt med tillatelse