I sitt budskap til den første Verdensdagen for de fattige oppfordrer pave Frans oss til å feire dagen ved å gå mennesker, som på én eller annen måte er fattige, i møte. Vi kan da møte Gud selv; som «fattige i ånden» kan vi besvare hans kjærlighet.
Video: Asbjørn Mitusch
– La oss elske, ikke med tomme ord, men i gjerning, sier paven i innledningen til sitt budskap på Verdensdagen, som markeres på den 33. søndag i det alminnelige kirkeår. Pave Frans håper at det vi har erfart i Barmhjertighetsåret vil innprente Peters ord i oss: «Dere som før ikke fant barmhjertighet, har nå funnet barmhjertighet» (1 Pet 2,10). Jubelåret er over, men dette er fortsatt tiden for barmhjertighet, understreker han: «Vær barmhjertige som Faderen»!
Se intervju med fungerende generalsekretær i Caritas Norge
Lasarus utenfor porten
Dette er bakgrunnen for og årsaken til at pave Frans har innført Verdensdagen for de fattige. Dagen skal feires på søndag før Kristi kongefest. Kongen vår «identifiserte seg med de små og arme, og han vil dømme oss ut fra barmhjertighetsgjerningene (jf. Matt 25,31-46)», og derfor vil den nye Verdensdagen «være den beste måten å forberede oss til å feire Kristi kongefest». Det var nettopp i lys av «jubelårsfeiringen for sosialt utestengte mennesker», da alle de hellige dørene i verden, unntatt den i Peterskirken, ble stengt, at paven bestemte seg for å innføre den nye Verdensdagen. «Så lenge Lasarus ligger utenfor porten vår (jf. Luk 16,19-21), fins det verken rettferdighet eller sosial fred.»
Biskop Bernt Eidsvig deler pavens oppfordring: – Vi har ansvar for de fattige alle steder, de fleste av dem har ikke annet håp enn oss – som i deres øyne er rike. En virkelig utfordring er fattigdommen her i Norge. Den er ikke usynlig, og Kristus spør oss hva vi gjør med den, sier han i anledning Verdensdagen for de fattige.