Hopp til hovedinnhold
Bilde
Publisert 18. desember 2017 | Oppdatert 18. desember 2017

Bilde

81 ÅR: Bursdagshilsen til pave Frans, som fylte 81 år søndag 17. desember.

 

På «Gledens søndag», tredje søndag i advent (17. desember), kommenterte pave Frans Paulus’ tredelte oppfordring: «Vær alltid glade, be uavbrutt, takk Gud under alle forhold!».

Det er sitt første brev til tessalonikerne at Paulus skriver dette:

Vær alltid glade,
be uavbrutt,
takk Gud under alle forhold!
For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus.
Slukk ikke Ånden,
forakt ikke profetord,
men prøv alt og hold fast på det gode.
Hold dere borte fra ondskap av alle slag!
Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer. Trofast er han som kaller dere til dette. Han skal også fullføre det. (1 Tess 5,16-24)


Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:

På de to foregående søndagene understreket liturgien hva det betyr å skulle våke og hva det konkret innebærer å rydde Herrens vei. På denne tredje søndagen i advent, kalt «Gledens søndag», inviterer liturgien oss til å gripe den ånden som alt dette skjer i, altså gleden. Paulus oppfordrer oss til å forberede Herrens komme ved å innta tre grunnholdninger. For det første vedvarende glede; for det andre utholdende bønn; for det tredje stadig takksigelse.

Den første holdningen, vedvarende glede: «Vær alltid glade» (1 Tess 5,16), sier Paulus. Det betyr alltid å forbli i gleden, også når ting ikke går som vi ønsker, for den dype gleden, som er fred, fins likevel. Også freden er glede. Den er inni oss. Freden er glede «på bakkeplan», men den er glede. Alle har bekymringer, vanskeligheter og lidelser i sitt liv, og ofte virker vår omverden ugjestmild og ufruktbar og ligner den ørkenen der døperen Johannes’ stemme gjenlød, slik dagens evangelium minner oss om. Men det er nettopp Døperens ord som avslører at vår glede er grunnet på vissheten om at denne ørkenen er bebodd, han sier: «Midt iblant dere står en dere ikke kjenner» (Joh 1,26). Det er Jesus, han som blir sendt av Far, og han kommer, slik Jesaja understreker, «for å forkynne et godt budskap for hjelpeløse, for å forbinde dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for dem som er i fangenskap, og frigjøring for dem som er bundet, for å rope ut et nådens år fra Herren» (Jes 61,1-2). Disse ordene, som Jesus skulle komme til å gjøre til sine i synagogen i Nasaret (jf. Luk 4,16-19), gjør det klart at hans misjon i verden er å befri oss fra synden og fra det personlige og sosiale slaveriet som den forårsaker. Han kom til jorden for å gi menneskene tilbake verdigheten og friheten som Guds barn, som bare han kan kommunisere, og derfor for å gi glede.

Den gleden som karakteriserer forventingen om Messias er basert på utholdende bønn: Dette er den andre holdningen. Paulus sier: «Be uavbrutt»(1 Tess 5,17). Gjennom bønnen kan vi gå inn i et stabilt forhold til Gud, som er kilden til den ekte gleden. Den kristne gleden kan ikke kjøpes, den kommer av troen og av møtet med Jesus Kristus, grunnen til vår lykke. Jo mer rotfestet vi er i Kristus, jo nærmere vi er ham, desto mer finner vi indre ro selv i hverdagens motsigelser. Derfor kan den kristne som har møtt Jesus ikke være en ulykkesprofet, men et gledesvitne og et gledesbud – en glede til å dele med andre; en smittsom glede som gjør livets vandring mindre slitsom.

Den tredje holdningen som Paulus peker ut er vedvarende takksigelse, altså takknemlig kjærlighet til Gud. For han er meget gavmild mot oss, og vi blir oppfordret til alltid å anerkjenne hans velgjerninger, hans barmhjertige kjærlighet, hans tålmodighet og godhet og slik leve i uavbrutt takksigelse.

Glede, bønn og takknemlighet er tre grunnholdninger som forbereder oss til å leve julen på en ekte måte. Glede, bønn og takknemlighet. La oss si det sammen. [Folk gjentok «glede, bønn og takknemlighet».] La oss be om Marias moderlige forbønn på denne siste strekningen av adventstiden. Hun er «grunnen til vår glede», ikke bare fordi hun fødte Jesus, men fordi hun stadig peker mot ham.

 

 

Vatikanradioens skandinaviske avdeling
Gjengitt med tillatelse