PAULUS OMVENDELSEN: "Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» «Hvem er du, Herre?» spurte Saul". Michelangelo, Paulus' omvendelse, Cappella Paolina i Vatikanet (1542–50).
Tekst: Marta Tomczyk-Maryon og Petter Stocke-Nicolaisen
Den 25. januar feirer den katolske kirke omvendelsen til apostelen Paulus. Det er en spesiell dag. Vi markerer en viktig person for kristne og en hendelse som har forandret mye. Paulus’ omvendelsen har både historisk og symbolsk betydning. Historisk, fordi det handler om en historisk person og en historisk hendelse. Symbolsk, fordi det gjelder alle troende som kan møte Gud på sin vei.
Saul
Paulus var født jøde og kom til verden i Tarsus i nåværende Tyrkia mellom år 10 og 5 f. Kr. Han arvet sitt romerske borgerskap fra sin far. Først lærte han teltmakerhåndverket. Etterpå studerte han religion blant annet under den berømte rabbi Gamaliel i Jerusalem. Unge Saul ble en religiøs fanatiker og iherdig forfølger av kristne. Det fortelles at han var med da diakonen Stefan ble steinet til døde som den første kristne martyr. Deretter «søkte han å utrydde Kirken» (Apgj 8,3), lette etter kristne og overga dem til fengsel og død. Ca. år 35 var han var på vei til Damaskus for å drive forfølgelser der. Det han opplevde på veien til Damaskus forandret ham for alltid.
Paulus
«Underveis, da han nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham. Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» «Hvem er du, Herre?» spurte Saul. Og svaret lød: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg nå og gå inn i byen. Der vil noen si deg hva du skal gjøre.» Mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen. Saulus reiste seg og åpnet øynene, men han kunne ikke se.» (Apgj 9, 3-8).
Han skulle kommet til Damaskus som en ung, sterk kristen-forfølger, men nå kom han istedenfor som blind og avhengig av andre. Han er ikke lenger en vinner, men ser ut som en som har tapt.
«Så de tok ham i hånden og leide ham inn til Damaskus. I tre dager var han uten syn, og han hverken spiste eller drakk.» (Apgj 9, 8–9).
Hva tenkte han på den tiden? Hva skjedde i hjertet hans?
«I Damaskus bodde en disippel som het Ananias. I et syn sa Herren til ham: «Ananias!» Han svarte: «Her er jeg, Herre.» 11 Og Herren sa: «Gå bort i den gaten som kalles Den rette, og i huset til Judas skal du spørre etter Saulus fra Tarsos. For se, han ber. 12 Og han har hatt et syn og sett en mann som heter Ananias komme og legge hendene på ham, så han får synet igjen.» 13 Men Ananias svarte: «Herre, jeg har hørt mange fortelle om denne mannen og alt det onde han har gjort mot dine hellige i Jerusalem. 14 Og nå er han her med fullmakt fra overprestene for å legge i lenker alle som påkaller ditt navn.» 15 Men Herren sa til ham: «Gå! For jeg har utvalgt ham som mitt redskap til å bære mitt navn fram for hedningfolk og konger og for Israels folk. 16 Og jeg skal vise ham alt han må lide for mitt navns skyld.»17 Da gikk Ananias, og han kom inn i huset, la hendene på ham og sa: «Saul, min bror! Herren selv, Jesus som viste seg for deg på veien hit, han har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den hellige ånd.» 18 Straks var det som om skjell falt fra øynene hans, og han kunne se. Han sto opp og ble døpt. 19 Så spiste han og kom til krefter.» (Apgj 9, 10–19)
Saul ble til Paulus. Ingenting var som før. Taperen hadde blitt en vinner.
Han trakk seg tilbake til Arabia i tre år for bønn i ensomhet. Så kom han tilbake til Damaskus og begynte sitt arbeid som «hedningenes apostel».
Caravaggio, Paulus' omvendelse, S. Maria del Popo, Roma, 1600-1601.
Et nytt liv
Den første reise til Paulus (45–48) gikk til Kypros og Lilleasia, den andre (49–53) til Lilleasia, Makedonia og Hellas og den tredje (52–57 til Efesos, Makedonia og Hellas (Apgj 13–20). I hver by prekte han først i den jødiske synagogen, før han vendte seg til hedningene.
I Jerusalem ble han fengslet. Som romersk borger krevde Paulus imidlertid å bli fremstilt for en domstol i Roma. Etter mange viderverdigheter kom han til Roma, der han under keiser Neros forfølgelser ble halshugget med sverd. Dette skal ha skjedd utenfor bymuren. Keiser Konstantin bygget en liten kirke på stedet der Paulus ble gravlagt. Senere ble den erstattet av en stor basilika: San Paolo fuori le mura.
Den hellige apostel Paulus er forfatter av 13 brev til kristne samfunn som er inkludert i bøkene i Det nye testamente. Hans brev er den fulle kommentaren på evangeliet.
Pave Benedikt XVI stiltes spørsmål om betydning omvendelsen til apostelen Paulus for oss.
«Vi er kun kristne når vi møter Kristus. Selvfølgelig viser Han ikke for oss på en så overveldende og levende måte som for Paulus, som han syntes å til apostel av alle nasjoner. Men vi kan også møte Kristus, når vi leser Den hellige bibel, når vi ber, og i Kirkens liturgiske liv. Vi kan berøre Kristi hjerte og føle at han berører vårt. Bare gjennom et personlig forhold til Kristus, bare ved å møte den oppstandne Herre, blir vi sanne kristne.»
Les hele pavens preken på engelsk